Børs og virkelighet

Mens verden er inne i en dyp koronakrise, stiger aksjekursene til nye høyder. Arbeidsledigheten er rekordhøy, og i månedene som kommer vil ventelig mange permitterte gå over i de lediges rekker. Det ventes også flere konkurser. Men børsen synes å være full av optimisme.

Da koronakrisen begynte i fjor vår, sank aksjene som en stein. Men de store redningspakkene som statene har satt inn for å avdempe krisen er noe av forklaringen på den tilsynelatende optimismen hos investorene. Også sentralbankene har vist at de er villige til å trå til med rekordlav rente. Når vaksineringen mot covid-19 nå er i gang, kan det være håp om at krisen kan være over i løpet av det året vi er inne i.

Det er alltid sunt å være klar over at det er forskjell på finansverdier og virkelige verdier

—  Vårt Land

Før helga lanserte Joe Biden en gjenreisningspakke på enorme to tusen milliarder dollar. Paradoksalt fikk det børsen til å synke litt, fordi man fryktet at dette blir finansiert med økte skatter.

Lav rente gjør aksjer verdifulle

Til sjuende og sist er også aksjer en form for vare, som får sin verdi ut fra tilbud og etterspørsel. Når aksjekursene nå går opp, så henger det sammen med at det er stor etterspørsel etter å investere i aksjer.

Sentralbankenes lavrentepolitikk er den store driveren bak denne etterspørselen. De lave rentene fører til at det er et tapsprosjekt å ha penger i banken. Noen av oss finner det best å ta dette tapet til gjengjeld for den sikkerheten det gir å ha penger i banken. Men både bedrifter og privatpersoner, pensjonsfond og andre investeringsfond er nødt til å satse på aksjemarkedet dersom de ikke skal tape på sine investeringer.

Derfor stiger aksjekursene delvis uavhengig av hva bedriftene i realiteten er verd. Aksjene er nå dyrere enn på lenge. Klassekampen skrev før helga at den såkalte CAPE-indeksen, som viser forholdet mellom aksjeverdien og det bedriftene faktisk tjener, ikke har vært så høy siden dotcombølgen for tjue år siden.

Bobler sprekker til slutt

Helt siden man begynte med aksjer tidlig på 1700-tallet, har såkalte bobler ført til kriser og store tap. Slike bobler oppstår når aksjemarkedet mister kontakten med virkeligheten, eller for å si det på økonomspråket: Når finansøkonomien mister kontakten med realøkonomien.

Så lenge troen på at ting snart vil rette seg er til stede, er det ingen umiddelbar fare for at boblen sprekker. Men dersom pessimismen skulle spre seg, kan det fort bli et ras. Derfor har regjeringene trolig lite annet å gjøre enn å fortsette å pøse ut penger, og sentralbankene må fortsette å holde renta lav. Hvis krisen har ført til at bedriftene har lagt et solid fundament for omstilling og ny framtid når viruset er bekjempet, behøver det ikke bli noe børskrakk denne gangen.

Men det er alltid sunt å være klar over at det er forskjell på finansverdier og virkelige verdier. Ikke bare når man vurderer å investere i aksjer.