Kirkeledere må vise moralsk vei

Det kristne budskapet om nestekjærlighet har møtt uvanlige hindringer denne julen, i et år preget av sterke begrensninger i adgangen til kirkebenkene. For selv om det er vist stor kreativitet i å arrangere alternative gudstjenester, ble det en annerledes og redusert jul også rundt om i landets menigheter.

Likevel har vi i juledagene hørt sterke budskap fra kirkens kvinner og menn, med et kanskje enda større alvor enn vanlig i prekenene. For 2020 er blitt et år der en global pandemi har vist oss hvor sårbare vi er som individer og menneskehet, og hvor avhengige vi er av solidaritet, barmhjertighet og sterke fellesskap for å løse de enorme utfordringene som ligger foran oss.

I denne sårbare tiden er det kristne budskapet om nestekjærlighet og respekt for skaperverket mer relevant enn kanskje noen gang

—  Vårt Land på lederplass

Må fordeles rettferdig

De siste dagene har de første lastene med koronavaksiner nådd Norge og andre land. Den raske tilgangen til vaksinen er på sett og vis «et lys i mørket», slik pave Frans formulerte det i sin tradisjonelle preken første juledag, «dersom den kommer alle til gode». Han advarer mot en nasjonalisme der «individualismens virus gjør oss likegyldige for andres lidelse».

Pave Frans setter forhåpentligvis standarden for det vi håper blir et økt kirkelig engasjement for å sikre at vaksinen blir rettferdig fordelt, der «markedslover og patenter ikke må få stå i veien for kjærlighetens lov og menneskehetens helse». For dessverre tyder mye på at de mest utsatte i lavinntektsland, som allerede har fått helseutsikter og økonomi sterkt forverret av koronapandemiens direkte og indirekte virkninger, vil bli stående lengst bak i køen - både for vaksiner og for økonomiske hjelpetiltak for å bøte på koronaens skadevirkninger.

Mange eksistensielle kriser

Vi mener derfor det trengs en enda tydeligere moralsk veiledning fra kirken framover. Ikke bare fordi koronapandemien forsterker en faretruende global trend med økende ulikheter, men også fordi det er så mange andre eksistensielle kriser å håndtere: Klimaendringer og rasering av biologisk mangfold, langvarige kriger og sultkatastrofer, demokratisk tilbakegang og ulmende nasjonalisme, intoleranse og forfølgelse på politisk og religiøst grunnlag, flyktninger som i økende grad møter stengte grenser.

I denne sårbare tiden er det kristne budskapet om nestekjærlighet og respekt for skaperverket mer relevant enn kanskje noen gang. Det fordrer et kirkelig lederskap som viser moralsk vei, og som tør å utfordre makthavere som ikke tar grep mot alvorlig urett og de trusler kloden står overfor.