Religion

Slik var annerledesjulen i landets kirker

JULAFTEN: Landets kirker og menigheter feiret julaften både fysisk og digitalt, ute og inne. I Spydeberg ble julegudstjenesten flyttet fra kirkerommet til kunstgressbanen.

– Nå er jeg endelig fornøyd, for jeg har satt hele Spydeberg i båser, sier den smørblide soknepresten Bård Haugstvedt fra scenekanten.

Foran ham står 200 godt kledde personer i hver sin avgrensede kohort på kunstgressbanen på Spydeberg stadion i Indre Østfold. De deltar på årets julegudstjeneste i Spydeberg menighet, som ble flyttet ut av kirkerommet for å gi enda flere mulighet til å delta.

– Det er en annerledes jul, men ingen skal kunne ta julefeiringen fra oss. Det er godt å kunne samle mange mennesker til å synge sammen, fortsetter soknepresten, som er ikledd liturgiske klær og nisselue for anledningen.

Med solnedgangen i ryggen stemmer hele kunstgressbanen i og synger julesalmen Tenn lys.

– Det er hyggelig at man får feiret julaften med gudstjeneste, særlig når det er så flott være ute. Det var ikke noen tvil om at vi måtte stille opp, sier Svein Arne Nesset som har sikret seg en av de fremste plassene sammen med Marion Haugerud Nesset og barna Signe (4), Helene (6) og Martine (9).

Kreative gudstjenester

Selv om mulighetene for å samles var begrenset, ble det feiret gudstjenester og messer over hele landet på julaften. Mange måtte finne kreative løsninger for å markere høytiden i tråd med smittevernreglene.

Frimenigheten IMI-kirken i Stavanger, som er tilknyttet misjonsorganisasjonen Normisjon, leide Kuppelhallen i Stavanger. Her samlet de 600 personer fordelt over tre gudstjenester.

– Det har krevd både økonomiske og menneskelige ressurser, blant annet fordi lokalet måtte vaskes mellom hver gudstjeneste. Men vi tenker på det som en langsiktig investering – vi tror det har stor verdi for fellesskapet med slike møtepunkter, sier pastor Egil Elling Ellingsen.

Foruten tale og juleevangelium, innehold gudstjenesten flere tradisjonelle julesanger. Men forsamlingen måtte motstå fristelsen til å reise seg og synge med da Deilig er jorden ble fremført.

– Det er en dobbelthet i å samles på denne måten. Her måtte vi sitte med god avstand og folk fikk ikke lov til å stå og synge Deilig er jorden. Vi lever med korona som en virkelighet, samtidig er vi ekstra takknemlige for at vi faktisk fikk møtes, sier Ellingsen.

Begrenset antall

Ikke alle kunne samle like mange som det IMI-kirken gjorde. Den katolske kirke i Oslo måtte begrense antallet til 20 personer per messe innendørs. På julaften ble det holdt titalls messer både inne og ute for å gi folk mulighet til å delta.

– En vanlig julemesse kan vare opp mot halvannen time, men vi måtte forkorte utendørsmessen til 50 minutter fordi det var kaldt. Vi har også strømmet messer, men det blir selvfølgelig ikke det samme, sier sogneprest Carlo Borromeo Le Hong Phuc i St. Olav domkirkemenighet i Oslo.

I Trondheim hadde St. Olav domkirkemenighet fire messer på julaften, hvorav to var på norsk, en på polsk og en på engelsk.

– Stramme rammer på maks 50 personer var lagt, og i tillegg slo nok frykten for økt smitte i Trondheim ut. I mange av messene møtte bare 30-40 av de påmeldte opp, forteller sogneprest Egil Mogstad.

I Bergen baptistmenighet startet julegudstjenesten med at barna kom ned midtgangen i prosesjon. Menighetsrådsleder Ivar Hjelmervik forteller om en fin og høytidsstemt gudstjeneste, selv om maks 50 kunne delta.

– Selv om vi var færre enn vanlig, tror jeg det er veldig viktig å samles innenfor rammene. Vi kjenner at dette med avstand preger oss mer og mer, mens julen handler om det stikk motsatte – nærhet, varme, familie og venner, sier Hjelmervik, som selv talte under gudstjenesten.

Mens mange gjennomførte gudstjenester med begrensninger, var det andre som måtte avlyse. På Selje i Sogn og Fjordane ble det ikke noe av den tradisjonelle julesamlingen i Ervik kirke. Likevel møtte pinsepastorene Vidar og Jørgine Dalsbø en gruppe naboer for en friluftsgudstjeneste i naturskjønne omgivelser på Stadt.

Mange har sendt gudstjenester digitalt i jula. I Sjømannskirken reiser vanligvis 20 såkalte juleprester ut til Norges oljeplattformer i jula, men i år fikk de bare sendt ut én. Istedenfor spilte de inn en videogudstjeneste fra Norsk Oljemuseum i Stavanger, som ble sendt ut til de på sjøen.

I Tromsø fikk domprost Stig Lægdene ideen om at folk kunne ta gudstjenesten med seg hjem i stuen. Han lagde en «Do It Yourself-kit» – altså et opplegg for å holde sin egen gudstjeneste. I tillegg til hjemmegudstjenester, hadde også Domkirken utegudstjeneste utenfor lokalene sine.

Minne for livet

I Spydeberg er sola nesten nede og rimet ligger over kunstgressbanen. Gudstjenesten avslutter med Deilig er jorden og Nordnorsk julesalme.

– Jeg tror dette betyr veldig mye for mange. Det er nettopp nå man trenger det mer enn noen gang. All ros til Spydeberg menighet som har fått dette til, sier Helene Veland etter gudstjenesten.

Soknepresten tror det er samlende for bygda å kunne ha julegudstjeneste på tross av koronaen.

– Jeg håper folk har fått med seg et minne for livet, ved at vi likevel kunne samles rundt julens gledesbudskap, sier Haugstvedt.



Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion