Et lys i mørketida

Det har vært mørkere i verden dette året. 1,7 millioner mennesker er døde av koronaviruset. Mange flere har fått helsen varig svekket. Også vi som lever i et trygt og fredelig hjørne i verden har fått oppleve at vi kjemper mot noe som er sterkere enn oss selv. Vi kan i en viss grad begrense det vonde. Men vi kan ikke utrydde det.

Med andre ord har vi i litt større grad enn vanlig fått føle på verdens normaltilstand. Uten å underkjenne alt det vakre, lyse og gode mange av oss har opplevd, må vi også fastslå at vi lever i en mørk verden. Menneskelivet er kontinuerlig truet av døden og det vonde. Vi liker ikke å snakke om det, men må erkjenne det likevel: I det avgjørende øyeblikket er følelsen av kontroll en illusjon.

Julen handler om at Gud ser kampen vår

—  Vårt Land på lederplass

Vendepunktet

Menneskets kamp for livet er tema i den vakre julesalmen av Trygve Hoff: Et Lys imot mørketida. Han skildrer det trassige arbeidet for å overleve i karrige kår. Og selv vi som har det så materielt godt, kjenner oss igjen. Ingen av oss opplever bare medgang. Mørket truer oss alle.

Så skjer det noe:

Dagen e borte og natta e stor,

men i mørketidslandet skal høres et ord

om sol som skal snu så det bære mot dag,

om folk som skal samles til helg og til lag.

På veien til Betlehem bær ho Maria

et lys, et lys, et lys imot mørketida.

Julen handler om at Gud ser kampen vår. På et avgjørende punkt i historien – som senere har fått betegnelsen år null – setter han en stopper for mørkets krefter. Han sier «så langt, men ikke lenger. Fra nå av er lyset sterkest».

[ Maria Solheim mener håp er ekstra viktig denne julen. ]

Ikke ved makt

Det lyset er et barn. Et helt ordinært barn, sett med våre øyne. Som heller ikke da han vokste opp ble spesielt vellykket, vurdert etter hvordan det gikk: Han fikk tilhengere, men bare noen år. Entusiasmen sank, jo større motstand han fikk. Da han ble dømt til døden, var det ingen som forsvarte ham.

Men alminnelige vurderinger sammenfaller ikke alltid med Guds vurderinger. Vi ser etter håp i det store og sterke. Guds kraft er gjemt i det svake. Da han var på sitt svakeste, vant han over mørket. Det er mysteriet som forener julen, påsken, pinsen og alle de andre høytidene.

I dag ønsker vi deg en velsignet julehøytid med ordene i Johannes 1,5: Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.

[ For første gang gleder Odd Werner (56) seg til jul ]

[ Slik var annerledesjulen i landets kirker ]