Leder

Må forsterke grønn driv

KORONAEFFEKT: Koronakrisen har gitt midlertidige effekter for å bremse klimaoppvarmingen. Det må utnyttes for å akselerere overgangen til fornybar energi.

Koronapandemien gjør at de globale klimautslippene i 2020 vil falle hele 7 prosent, ifølge anslag fra FNs miljøprogram (Unep). Det er en historisk sterk nedgang, men mye av effekten er situasjonsbestemt. Flytrafikk og annen reisevirksomhet er dramatisk begrenset på grunn av nedstengningen, og vil på et eller annet tidspunkt ta seg kraftig opp igjen.

Sett i kort perspektiv betyr årets nedgang lite for klimaendringene. De reduserte utslippene i 2020 vil bare føre til 0,01 grader mindre global oppvarming i 2050. Poenget er derfor å videreføre så mye som mulig av de utslippskuttene som nå har vært, og benytte «koronapausen» til å sette ytterligere fart på omstillingen som trengs dersom det skal være mulig å begrense oppvarmingen til 2 grader.

«Koronapausen» må utnyttes til å sette ytterligere fart på omstillingen som trengs dersom det skal være mulig å begrense oppvarmingen til 2 grader

—  Vårt Land på lederplass

Må satse på grønn teknologi

Ifølge Unep kan satsing på grønn teknologi i den økonomiske gjenreisingen etter pandemien bidra til et globalt utslippskutt på hele 25 prosent innen 2030. Det alene vil likevel ikke hindre over 3 graders global oppvarming innen slutten av dette århundret, med dramatisk negative effekter, særlig for de mest utsatte som bor i klimasoner som allerede er på kanten av levelige.

For å unngå de mest dramatiske virkningene, bør klimaoppvarmingen helst begrenses til 1,5 grader innen århundreskiftet. Det krever en kraftig forsterket innsats på et bredt spekter, ja nærmest en helt ny mentalitet, der raskere omlegging til fornybar energi fra olje, gass og kull vil være avgjørende.

Krevende norsk oljedebatt

I Norge prøver sterke krefter både i industrien og politikken å legge lokk på en nødvendig debatt om å stanse videre letevirksomhet etter nye olje- og gassfelt, og for når vi skal sette strek for å hente opp resterende olje og gass i påviste felt. Norsk produksjon er i en helt annen og større dimensjon enn den danske, men det er likevel grunn til å si «Look to Denmark» etter Folketingets vedtak om å forby videre leting og avvikle industrien innen 30 år.

Det er mulig å finne en viss oppmuntring i at kullforbruket i Europa og USA er redusert med rundt en tredjedel det siste tiåret. Kull er selve utslippsverstingen, og står fortsatt for nesten 40 prosent av verdens årlige CO2-utslipp fra fossilt brennstoff.

Håpet er at også Asia følger etter vestlige land og kutter sitt fortsatt økende kullforbruk, men det må skje gjennom en internasjonal dugnad der byrdene fordeles etter evne og mulighet. Et godt første steg er at nyvalgt president Joe Biden vil ta USA inn igjen i klimaavtalen fra Paris, etter Donald Trumps skadelige miljøpause.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder