30 kvoteflyktninger er nå plukket ut i Hellas for opphold i Norge. Grunnen til at det har tatt så lang tid er at Norge sier nei til flere av gruppene som venter i leirene. En av gruppene som Norge ikke vil ha er mindreårige fra Afghanistan. Disse kommer fra et kaotisk land der identitet og alder er vanskelig å få bekreftet. Flere av de unge afghanerne vet heller ikke med sikkerhet hvor gamle de er. Norge aksepterer stort sett ikke offentlige kilder i landet. Derfor har det tatt tid å finne trengende som tilfredsstiller norske preferanser og krav.
[ 30 Moria-flyktninger plukket ut til Norge ]
Barnefamilier fra Syria
Etter det vi nå vet er det særlig syriske barnefamilier som kommer hit. De får en ny start i livet og vi har all grunn til å glede oss på deres vegne. Det er også grunn til å berømme både KrF og Venstre som har jobbet hardt for å gjøre det mulig. Uten dem hadde tallet vært null. I det store bildet framstår likevel Norge sendrektig og motvillig til å hjelpe mennesker i nød i våre nærområder, og til å avhjelpe Hellas i deres krise.
Fordi innstramningene skjer med vekslende flertall, ligger det i bunn og grunn ingen annen strategi bak enn Frps ønske om å ta imot null.
— Vårt Land
Men motvilje slutter ikke ved Moria. Forrige uke skrev Vårt Land at Ap, Sp og Frp hadde foretatt fire nye innstramninger i norsk asyl- og flyktningpolitikk. De tre partiene har nå skjerpet kravene til kartlegging av identitet og tilknytningskrav i familieetableringssaker. Et felt Norge fra før har et stramt regelverk. Disse innstramningene kom bare få dager etter at Frp hadde presset regjeringspartiene til å stramme inn andre deler av norsk asylpolitikk.
[ Asylpolitikken strammes enda mer – av Ap, Sp og Frp ]
Mange Frp-innstramninger
I budsjettforliket ble krav om botid før det er mulig å søke om permanent opphold skjerpet fra tre til fem år. Det samme antall år gjelder deretter for de som kommer via familiegjenforening. Dessuten strammes muligheten for å søke familiegjenforening dersom en asylsøker går på introduksjonsprogram og ikke har inntekt. Frp-leder Siv Jensen mener dette vil gjøre det «mindre attraktivt» for en asylsøker å komme til Norge.
[ Per Anders Hoel: Startskudd for Frp i plagsomme allianser ]
Gjennom flere år har regjeringen, tidvis hjulpet av opposisjonspartier gjort det vanskelig å komme hit, men også vanskelig å bo her. De har blant kuttet både i norskundervisning og ytelser til flyktninger. De har tatt fra ureturnerbare flyktninger mulighet til arbeid. Og de har gjort det lettere å kaste ut flyktninger og deres etterkommere etter fler tiår i Norge. Nå får Frp hjelp av Ap og Sp til å fortsette sine innstramninger. Frp har all grunn til å være fornøyd.
Mangler samlet profil
De som ønsker at Norge skal beholde et snev av sin gamle humanitære tradisjon har derimot all grunn til å være fortvilt. Fordi innstramningene skjer med vekslende flertall, ligger det i bunn og grunn ingen annen strategi bak enn Frps ønske om å ta imot null. Dermed glipper både de humanitær hensynene og en helhetlig og gjennomtenkt politikk som tar utgangspunkt i menneskerettighetene. Det bør de andre partiene ta på dypeste alvor.