Leder

Det asylpolitiske nåløyet

I januar mottar Norge 30 såkalte Moria-flyktninger. Det har tatt lang tid på grunn av strenge norske krav. Samtidig strammer Norge til på nesten hele asylfeltet.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

30 kvoteflyktninger er nå plukket ut i Hellas for opphold i Norge. Grunnen til at det har tatt så lang tid er at Norge sier nei til flere av gruppene som venter i leirene. En av gruppene som Norge ikke vil ha er mindreårige fra Afghanistan. Disse kommer fra et kaotisk land der identitet og alder er vanskelig å få bekreftet. Flere av de unge afghanerne vet heller ikke med sikkerhet hvor gamle de er. Norge aksepterer stort sett ikke offentlige kilder i landet. Derfor har det tatt tid å finne trengende som tilfredsstiller norske preferanser og krav.

Barnefamilier fra Syria

Etter det vi nå vet er det særlig syriske barnefamilier som kommer hit. De får en ny start i livet og vi har all grunn til å glede oss på deres vegne. Det er også grunn til å berømme både KrF og Venstre som har jobbet hardt for å gjøre det mulig. Uten dem hadde tallet vært null. I det store bildet framstår likevel Norge sendrektig og motvillig til å hjelpe mennesker i nød i våre nærområder, og til å avhjelpe Hellas i deres krise.

Fordi innstramningene skjer med vekslende flertall, ligger det i bunn og grunn ingen annen strategi bak enn Frps ønske om å ta imot null.

—  Vårt Land

Men motvilje slutter ikke ved Moria. Forrige uke skrev Vårt Land at Ap, Sp og Frp hadde foretatt fire nye innstramninger i norsk asyl- og flyktningpolitikk. De tre partiene har nå skjerpet kravene til kartlegging av identitet og tilknytningskrav i familieetableringssaker. Et felt Norge fra før har et stramt regelverk. Disse innstramningene kom bare få dager etter at Frp hadde presset regjeringspartiene til å stramme inn andre deler av norsk asylpolitikk.

Mange Frp-innstramninger

I budsjettforliket ble krav om botid før det er mulig å søke om permanent opphold skjerpet fra tre til fem år. Det samme antall år gjelder deretter for de som kommer via familiegjenforening. Dessuten strammes muligheten for å søke familiegjenforening dersom en asylsøker går på introduksjonsprogram og ikke har inntekt. Frp-leder Siv Jensen mener dette vil gjøre det «mindre attraktivt» for en asylsøker å komme til Norge.

Gjennom flere år har regjeringen, tidvis hjulpet av opposisjonspartier gjort det vanskelig å komme hit, men også vanskelig å bo her. De har blant kuttet både i norskundervisning og ytelser til flyktninger. De har tatt fra ureturnerbare flyktninger mulighet til arbeid. Og de har gjort det lettere å kaste ut flyktninger og deres etterkommere etter fler tiår i Norge. Nå får Frp hjelp av Ap og Sp til å fortsette sine innstramninger. Frp har all grunn til å være fornøyd.

Mangler samlet profil

De som ønsker at Norge skal beholde et snev av sin gamle humanitære tradisjon har derimot all grunn til å være fortvilt. Fordi innstramningene skjer med vekslende flertall, ligger det i bunn og grunn ingen annen strategi bak enn Frps ønske om å ta imot null. Dermed glipper både de humanitær hensynene og en helhetlig og gjennomtenkt politikk som tar utgangspunkt i menneskerettighetene. Det bør de andre partiene ta på dypeste alvor.









Annonse
Annonse

Mer fra: Leder