De siste ukene har mediene ikke bare fokusert på helsemessige og økonomiske følger av viruskrisen, men også publisert en mengde ytringer om hvordan den rammer enkeltmennesker.
Krevende hverdager for oss alle
Det er mange som har krevende hverdager. Barnefamilier som må sjonglere omsorg og opplæring for barna i tillegg til de voksnes jobber. Men også de som bor alene og har blitt avskåret fra kontakt med andre, har det tøft. Noen er syke og kan smittes av hjemmesykepleierne. Andre får ikke besøk av noen, heller ikke hjemmetjenesten. Det er begrensninger for dem som ønsker å trene, og vanskelig for dem som vil gå en tur der andre trener.
Rusmisbrukere strever, og tiggere får ikke lenger penger. Noen av oss har ekstra lavt immunforsvar, og frykter smitte. Det er tøft for både nordmenn strandet i utlandet og for utlendinger strandet i Norge. Vi har lest om par som hadde planlagt bryllup og gledet seg lenge til den store dagen, men måtte utsette festen. Noen skal også ha begravelse uten at venner og kjente av avdøde får komme i kirken.
Frilansere og permitterte står uten inntekter. Det samme gjør svært mange i kulturbransjen, småbedrifter, hotell- og reiselivsnæringen. Både leietakere og utleiere strever.
De aller fleste taper
De aller, aller fleste av oss taper noe. Det krever mye av oss. Vi merker hvor avhengig og dermed sårbar vår egen eksistens er.
Likevel er det slik at viruset og følgene av det ikke rammer blindt. Noen er mer utsatte enn andre. De som har det verst er de samme som alltid har hatt det verst, og som nå får det enda verre.
Noen av de aller mest utsatte er barna og de andre flyktningene i Moria-leiren, Jemen og mange andre steder vi aldri har hørt om. Det er mest synd på dem som aldri kommer til å skrive en kronikk om sin smerte.
Vi må minne hverandre på hvem som har det verst
Vi må anerkjenne at krisen rammer oss på ulike, vonde og krevende måter. Vi må anerkjenne hverandres lidelse uten å rangere. Vi har lov til å sørge over oss selv, men la oss likevel minne hverandre på at det akkurat nå er noen som har det betydelig verre enn oss selv.
LES OGSÅ: Noas: Regjeringen svikter flyktninger
LES OGSÅ: «Farvel Syria. Jeg kommer tilbake en dag. Når, vet ingen»