For noen uker siden ble jeg nok en gang minnet om tenkningen til teologen, presten og filosofen Knud Ejler Løgstrup. Min datter jobbet med en oppgave om hans etikk og begrep skamløshet. Jeg husker hans tekster fra min egen studietid, men synes brått han ble så dagsaktuell, da jeg hørte om hennes oppgave.

Tillit eller mistillit

Løgstrup var opptatt av den menneskelige erfaringen som utgangspunkt for etisk tenkning. Han pekte på vår gjensidige avhengighet, og mente vi aldri må bruke andre menneskers skjebne for å oppnå et mål som ligger utenfor dem. Løgstrup var opptatt av at tillit, barmhjertighet og nestekjærlighet er den første menneskelige impuls. Men at vi sekundært kan ty praksiser som ødelegger det primært menneskelige, gjennom løgn, ondskap, og mistillit.

Kanskje bærer Løgstrups tenkning preg at han under 2. verdenskrig aktivt jobbet for å hjelpe jøder ut av Danmark for å slippe unna tysk arrestasjon, fangeleire og død. På grunn av denne aktiviteten måtte han selv gå under jorden i 1944.

Mangel på tillit

Hvorfor oppleves en tenker som levde fra 1905 til 1981 så dagsaktuell i 2019? Kanskje nettopp fordi han levde i mellomkrigstiden og under krigen. Dagens Europa har dessverre en rekke politiske likhetstrekk med mellomkrigstiden. Også i dag er samfunnet preget av polarisering, manglende tillit og mistenkeliggjøring. Også i dag finnes det politikere som er villige til å spille på uro for sin egen politiske gevinst.

Den andre urovekkende likheten med 1930-tallet, er at vi ser en rekke eksempler på at politikere over hele Europa og USA er villige til å bruke andre mennesker i et spill. Hard behandling av mange flyktninger blir en måte å skremme andre mennesker fra å flykte. Det mest groteske er at politikere er villig til å la små barn dø i Middelhavet for å få til denne effekten. På USAs grense mot Mexico skilles små barn fra foreldrene sine og settes i innhegninger uten tilstrekkelig tilgang på mat, varme klær og omsorg. Videoer har vist hvordan mange av dem er redde og gråter.

Kallmyrs advarsel

Både i USA og Europa er denne avskrekkingspolitikken offentlig uttalt. Et eksempel er da justisminister Jøran Kallmyr (Frp) advart privatpersoner og veldedige organisasjoner mot å redde livet til mennesker som er båtflyktninger. Til NRK uttalte han: «Vi er bekymret for at de private redningsaksjonene i Middelhavet gjør at flere flyktninger tør å krysse fra kysten av Afrika til Europa.»

Kallmyr vedkjenner seg altså at han er villig til å ofre menneskeliv for å skremme andre, og sikre at færrest mulig tar seg til Norge. Slik bruk av andre menneskers liv – strider mot et kristent menneskesyn, mener Løgstrup. De aller fleste kristne vil være enig med ham. Det vil også svært mange andre med et humant menneskesyn.

Avskrekking

Denne avskrekkingspolitikken har mange ansikter i Norge.

Et av eksemplene er innstrammingen for familiegjenforening. Dette har ført til en svært stram norsk praksis. For et par uker siden forsøkte UDI å sende ut en iransk mor med en seks måneder gammel baby. Hun hadde i god tro opprettet et enkeltmannsforetak for å kunne jobbe som tannlege. Dette er ulovlig når du kun har midlertidig opphold i Norge. Men UDI og Norge viste i første omgang ingen nåde. Derfor skulle hun skilles fra både sin norske ektemann og barn. Hun fikk sågar beskjed om at hun kunne holde kontakten med babyen gjennom å sende hilsener via levende bilder på nett. Først etter at saken gikk viralt, snudde UDI.

Straff av arbeidsgivere

Den kjente rettssaken mot Arne Viste har Vårt Land skrevet mye om. Hans sak er åpenbart egnet til å avskrekke andre fra å gi jobb til mennesker uten oppholdstillatelse. Vistes «forbrytelse» var at han ut fra barmhjertighet organiserte en bedrift som utbetalte over 8,5 millioner kroner i lønn til rundt 70 arbeidstagere som var ureturnerbare flyktninger. For det fikk han et års betinget fengsel og må betale en bot på til sammen 2,9 millioner kroner.

LES OGSÅ: KrF møter gallupp-smell etter turbulent uke

En sak som likner litt er omtalt i Vårt Oslo. En 45 år gammel iraner som hadde vært 18 år i landet, ble nylig sendt ut av Norge. Han ble raskt arrestert og torturert i Iran. Mannen hadde i alle år forsørget seg selv og betalt skatt, og hadde personnummer og skattekort. De siste årene har han vært daglig leder for en et lite pizzasted. Nå får kvinnen som eide bedriften 25.000 i bot. Hun er siktet for brudd på utlendingsloven.

Skamløs praksis

Alle disse historiene er både eksempler på avskrekking og bruk av mennesker på en skamløs måte. Jeg tviler på at regjeringen, UDI og politiet enten åpent eller innerst inne vil være uenig. Uansett hvem som utfører disse handlingene, er det Stortingsflertallet og regjeringen som står ansvarlig.

Det er ikke sikkert historiene butter mot skamfølelsen til dem som er ansvarlig. For øyeblikket er det politikere i Frp, Høyre, KrF og Venstre som har ansvaret, og som holder livet til andre menneskers skjebne i våre hender.

Men disse bør i alle fall vite at mange av oss andre skammer oss på deres og Norges vegne. For det er mulig å ha en streng flyktning- og innvandringspolitikk, uten at den framstår som ondskap forkledd som regelrytteri.

LES OGSÅ: Kallmyr om asylpolitikken: «Eg kjem til å vere strikt»

LES OGSÅ: Arne Viste dømt til ett års fengsel og fikk 2,9 millioner

LES OGSÅ: Viste: Målbærer KrF det kristne menneskesynet?