Pakistanske fraser, smil og strikking møter Abid Raja når han kommer til Stella Røde Kors kvinnesenter.
– Du er jo flink i norsk! skryter Raja av Fazia Begum når hun ønsker ham velkommen til senteret.
Fazia har vært i Norge siden 1990 og er på Stella flere ganger i uka. Senteret tilbyr sosiale sammenkomster og kurs for at kvinner kan få mulighet til å delta i det norske samfunnet.
Foto: Erlend Berge
Strikkelærer for andre kvinner
For Begum er det sosiale det viktigste senteret byr på. Hun er enke, har voksne barn og synes ikke hun kan sitte alene foran TV-en 24 timer i døgnet. Nå lærer hun bort strikkekunstner til andre på kvinnesenteret.
Når hun skal vise Abid Raja strikking, tar han lett over pinnene og viser at han lærte dette i kunst og håndverk på barneskolen.
Pakistansk miljø positive til Raja
At ministeren avlegger senteret et besøk før kvinnedagen 8. mars, synes Begum at er viktig, og fint siden de begge er fra Pakistan. Hennes inntrykk er at det pakistanske miljøet synes det er bra at Raja har ansvar for likestilling i Norge.
– Dette kan jeg, sier Raja når han setter seg ned ved en av Stella-senterets mange symaskiner.
Med vante hender og foten på pedalen, er han påpasselig med at nåla ikke knekker når han skal sy tørkle til dresslomma si. Raja er født og oppvokst i Oslo, med foreldre som innvandret fra Pakistan. Oppvokst med både norsk og pakistansk påvirkning har likestilling blitt en kampsak for han, også i innvandringsmiljøer.
Oppnåelig frihet for innvandringskvinner
– Selv om likestillingen i Norge er kommet langt, er det en lang vei å gå i noen innvandringsmiljøer, sier Raja.
Han mener at tilbudet på kvinnesenteret er viktig fordi det gir både sosial og faglig kompetanse.
– Flere av gruppene i innvandrermiljøet er sterkt preget av negativ sosial kontroll, som må bekjempes hele tiden. Likestilling for minoritetskvinner er særlig viktig for å gi dem reell økonomisk frihet, og dermed frihet til å bestemme over eget liv, sier ministeren.
Raja peker på at norske kvinner har oppnådd denne friheten gjennom kamp for rett til arbeid, fødselspermisjon og barnehageplass. Likevel har ikke alle kvinner tilgang på disse godene. Det gjelder noen majoritetskvinner, men særlig enkelte grupper med innvandrerkvinner i minoritetsmiljø, sier Raja.
VÅRT LAND MENER: Innvandrergutter trenger flere rollemodeller
Kampen må tas med hver innvandrer
Selv om noen grupper innvandringskvinner tar høy utdannelse og er likestilte, ligger utfordringene med likestilling i miljøene med lav deltakelse i arbeid og utdannelse, ifølge Raja.
– Den største kampen for likestilling ligger i hver enkelt innvandrer som kommer til Norge, sier han.
Ifølge Raja viser norgeshistorien at det er mulig å endre holdninger. For eksempel ved innføring av fedrekvoten. Den ble møtt med skepsis, men snart hadde mer eller mindre hele befolkningen vent seg til den.
– Denne kampen må tas hver eneste gang det kommer innvandrere til Norge. Kommer du fra for eksempel Somalia eller Pakistan til Norge, kommer du med en helt annerledes inngang til likestilling enn i Norge. Derfor må vi lære opp nye folk hele tiden, sier den nye likestillingsministeren.
Snart ferdig genser
Fazia Begum fortsetter å strikke på genseren etter at Raja har forlatt Stella kvinnesenter:
– Jeg spurte om å få nummeret hans. Han sa de på senteret kanskje har det. Eller så tror jeg sønnen min har det.
LES MER OM LIKESTILLING I VÅRT LAND:
• Likestilling er ikke kjønnskamp
• Vi trenger dårlige feminister – i likestillingens navn
• Mange blir rørt over Abid Rajas inntreden i regjeringen
---
Innvandrerkvinner
- Blant innvandrerkvinner i Norge, er 63 prosent sysselsatt, mot 76,7 prosent blant kvinner ellers i befolkningen.
- Norskfødte studenter med innvandrerforeldre er gruppen som tar mest høyere utdanning, med en andel på 44 prosent, mot 35 prosent av landet befolkningen forøvrig. Innvandere har den laveste andelen, med 18 prosent studenter.
---
