Leder

Loven som er lik for alle

Det er ­hverken ­politikere ­eller vanlige folk som skal dømme IS-kvinnen. Den ­jobben har ­domstolene.

In this March 31, 2019 photo, a woman poses for a portrait at Al-Hol camp, which holds families of Islamic State members, near Hasakeh, Syria. The IS could get a new injection of life if conflict erupts between the Kurds and Turkey in northeast Syria as the U.S. pulls its troops back from the area. The White House has said Turkey will take over responsibility for the thousands of IS fighters captured during the long campaign that defeated the militants in Syria. But it’s not clear how that could happen. (AP Photo/Maya Alleruzzo)

I mars i fjor skrev Aftenpostens journalist Helle­ Aarnes en svært god kommentar om de såkalte ­tyskerbarna som måtte betale en høy pris for mødrenes valg. Da Kjell Magne Bondevik var statsminister, ga han tyskerbarna en uforbeholden unnskyldning på vegne av Norge. Statsminister Erna Solberg ga den samme unnskyldningen til deres mødre noen år ­senere. For etter krigen var behandlingen av begge disse gruppene stygg og i stor grad bygget på hevngjerrighet, kanskje også hat. Norge som samfunn besto ikke testen som rettssamfunn den gangen.

Nå diskuterer vi hvordan vi skal behandle barn av IS-krigere, og i mange tilfeller også deres mødre. Gruppene vi snakker om, har norsk statsborgerskap. Derfor er de vårt ansvar selv om de har forlatt landet for å slutte seg til en terrorgruppe, akkurat på samme måte som andre norske personer som har gjort straffbare handlinger. Disse kvinnene er vårt tunge ansvar, selv om skulle ønske at vi slapp.

De siste dagene har det vært mye diskusjon om hva som skal skje den IS-siktede kvinnen som nå skal bo i Norge. Både politikere og andre har sterke meninger, og Solberg-regjeringen risikerer splittelse på grunn av saken. Her er det viktig at vi holder tunga rett i munnen. Det er hverken politikere­ eller vanlige folk som skal dømme henne. Den jobben har domstolene. De er satt til å forvalte en lov, og den loven er lik for alle.

Da Anders Behring Breivik ble stilt for domsstolen, besto vi som samfunn testen som et rettssamfunn. Selv om han på det groveste hadde brutt våre lover, fikk han en grundig behandling i flere rettsinstanser.

Når alt kommer til alt, er det dette et liberalt demokrati og rettssamfunn skal måles på: Vår evne til å la lovene og rettssystemet gjelde for dem vi misliker sterkt. Går vi bort fra det, har vi tapt. Det vil ikke bare IS-kvinnen og hennes like tape på. Mister vi fatningen nå, vil det største tapet ligge hos oss som samfunn.

LES MER:

Thorbjørn Jagland: – En større trussel for rikets sikkerhet om Norge ikke henter IS-kvinnen og stiller henne for retten

Knut Arild Hareide: «Vil Frp ut av regjering, er det ingen som bør stoppe dem»

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder