Koranen til folket

Linda Noor, daglig leder i tankesmien Minotenk, er skeptisk, og begrunner dette med at organisasjonen SIAN ikke trenger mer oppmerksomhet enn den alt har fått. Dessuten mener hun at utdelingen ikke vil ha den store effekten: «De som har muslimfiendtlige holdninger, blir nok ikke mindre muslimfiendtlige av å få en Koran», sier hun. Noor anfører også et ­argument på den positive siden, nemlig at utdelingen «viser at man kan gjøre en aktiv, fredelig handling i møte med provokasjoner».

Noors tvisyn er et godt utgangspunkt i et slikt spørsmål. Og nettopp dette tvisynet deler vi: På den ene siden kan det overraske nye lesere at Koranen er en svært lite voldelig bok. Den inneholder i ­hovedsak leveregler, utvidete varianter av noen av Bibelens fortellinger og poetiske skildringer av Gud og et godt liv. For lesere som har kjøpt bildet av ­Islam som en spesielt voldelig religion kan dette være overraskende.

På den annen side har ikke nordmenn flest veldig mye kunnskap om hvordan Koranen kan og skal tolkes. Kirkens tolkning av Bibelen er blitt en del av vår norske kultur. De fleste nordmenn vet at Det nye testamentes budskap om tilgivelse og kjærlighet er en overordnet tolkningsnøkkel, og at en del av fortellingene ikke nødvendigvis skal forstås normativt. Like fullt kan Bibelen leses med fordommer og uten de grunnleggende tolkingsnøklene mange kristne vil legge til grunn. Da kan budskapet framstå som ganske spesielt.