2. oktober gikk den saudi-arabiske journalisten Jamal Khashoggi inn i Saudi-Arabias konsulat i Istanbul. Siden har ingen sett ham. Den angivelige likvideringen skaper stadig større problemer for regimet, og kronprins Mohammed bin Salman ser mer og mer ut som en gammeldags despot, som ikke tåler å bli kritisert. Det reformvennlige imaget han prøver å bygge for omverdenen, stikker ikke spesielt dypt.
LES OGSÅ: Kvinne halshugges for politisk protest?
Jamal Khashoggi (59) er en av de mest kjente journalistene i den arabiske verden, med en lang karriere i hjemlandet som journalist, samt rådgiver for den saudiarabiske regjeringen. Senere har han vært kjent som en framstående regimekritiker, spesielt av kronprinsen.
Forloveden ventet utenfor da Khashoggi, som bodde i USA og jobbet for Washington Post, gikk inn i konsulatet. Saken har vakt enorm oppmerksomhet, med sjokkerende påstander om tortur, drap og partering av en uskyldig mann. Saudiske myndigheter nekter.
Det siste året har kronprinsen fått mye oppmerksomhet for en tilsynelatende oppmykning og reformvilje i landet. For eksempel får kvinner nå kjøre bil. Samtidig sitter menneskerettsaktivister arrestert, også folk som er profilerte utenfor Saudi-Arabia. Budskapet kronprinsen formidler på en brutal måte er at han kan gjøre akkurat som han vil. Ingen som er uenig med ham, er trygge.
Men denne hendelsen ser ut til å få reelle konsekvenser. Om knappe to uker skal kronprinsen presentere sitt hjertebarn, «visjon 2030» på konferansen «Davos in the desert». Flere store mediehus og andre selskaper har trukket seg, og kjendisprofiler som Richard Branson gjør det samme. Hele konferansen kan bli en fiasko.
LES OGSÅ: Spillet om pastoren
Kronprinsen har brukt mye tid på å reise og bygge opp sitt image, mens aktivister sitter fengslet. Amnesty hevder han har brukt milliardbeløp på PR-tjenester. Men reformprofilen hans er hul. Forfølgelsen og arrestasjonene har bare økt under hans ledelse. Det er Khashoggis forsvinning også et tragisk eksempel på.