Samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram på mandag, la FNs klimapanel fram nok en nedslående rapport om klodens framtid.
Vårt land har allerede skrevet mye om rapporten, og vi er ikke alene. Den største K-en i vår tid er ikke K-en i KRLE-faget, men K-en i Klima. Det er håndteringen av dette problemet vi vil bli målt på i ettertiden. Ikke innvandringsspørsmål, ikke diskusjoner om norske verdier, ikke antall bygde kulturhus.
LES OGSÅ: Misfornøyd med klimasatsingen
Men der noen ser problemer, ser andre mulig heter, heter det. I siste nummer av Obos-bladet, skriver samfunnsøkonom Jan Ludvig Andreassen optimistisk under tittelen «En ny vår for Sørlandet». Bakteppet er den rekordvarme sommeren i Norge og resten av Europa: «I et slikt, 'Norge det nye syden og syden det nye Sahara'-scenario tegner det seg mange spennende muligheter for norsk næringsliv», skriver han.
Også vintersportmiljøet er i full gang med å tenke ut hvordan man kan snu noe negativt til noe positivt og kanskje profitere litt på at også vintrene har fått «en ny vår». Her brukes nyord som «natursnø» om det vi før ganske enkelt kalte snø. Og det snakkes om «oversomring», som er store anlegg for å ta vare på den dyrebare snøen som falt i fjor – altså det motsatte av overvintring. Også her er det nok «mange spennende muligheter for norsk næringsliv».
Selv kunne vi gjerne klart oss uten denne spenningen.
Alle er enige om at handlingslammelse ikke fører noe godt med seg. Sier vi at ingenting nytter, har vi gitt opp. Derfor trenger vi håpet. Men det vi ikke trenger, er den grunnløse optimismen, og glidningen i tankesett over fra «dette må vi stanse», til «vi får gjøre det beste ut av dette». For begynner vi å tenke at vi skal gjøre det beste ut av situasjonen, da sløver vi også ned ambisjonene.
LES OGSÅ: Frykter seks meter havstigning
Teknologien vil spille en avgjørende rolle, men den kan ikke redde oss alene. Det er grunnleggende endringer i levesettet som må til, når det gjelder hva vi spiser og hvordan vi beveger oss. Den dårlige nyheten er at vi virker svært dårlig i stand til å gjøre det som kreves av hver og en av oss. Den gode nyheten er at disse endringene ikke egentlig vil gå ut over livskvaliteten vår.
