Leder

23. juli

Det vi ikke skal akseptere, er hatefulle og nedvurderende holdninger og ytringer. Her har ikke minst våre politiske ledere et ansvar.

I dag er det sju år siden vi prøvde å ta inn over oss det uhyrlige som hadde skjedd dagen før. Etter ­sjokket og nummenheten oppsto det et spontant behov for å finne sammen og vise at vi sto sammen mot ondskapen.

Nå er det gått sju år, og vi hører at overlevende fra Utøya får trusler når de står fram i offentligheten. Hatet mot Arbeiderpartiet finnes som en understrøm vi har opplevd politikere spille opp mot. Muslimer som engasjerer seg i samfunnsdebatten, møtes med sjikane og trusler. Terroristens ideologiske budskap fremmes også utenom ekkokamre og lukkede fora. Derfor spørres det om vi i samholdets navn unnlot å ta det oppgjøret vi burde tatt med tankegodset som lå bak terrorhandlingene for sju år siden. Felles­skapet må ha noen grenser dersom det skal ha noen ­mening. Men hvor går de?

Når hver tredje nordmann frykter at ­muslimene skal ta over Europa, kan ikke det møtes med for­dømmelse. Å undertrykke frykten fjerner den ikke. Frykten overvinnes gjennom åpenhet, gjennom kunnskap, dialog og møter mellom mennesker. Frykten møtes også ved at de ansvarlige viser at de tar på alvor det som det er grunn til å frykte. I de sju årene som er gått har vi også opplevd at norske ungdommer drar til Syria for å kjempe for IS. Det er klart slikt skaper frykt.

Den klare grensen vi skal ­trekke for hva som er ­akseptabelt i vårt fellesskap går ved ­hatefulle og nedvurderende handlinger og ­ytringer. Her har ikke minst våre politiske ledere et ansvar. En amerikansk rapport mener å se en sammenheng mellom omfanget av hatytringer mot muslimer og president Trumps twittermeldinger mot muslimer.

Å være kritisk til omfanget av innvandring og ­ønske å sette grenser for den, kan være et akt­verdig standpunkt. Men når politiske ledere maner fram et ­trusselbilde gjennom ord som «svermer», ­«horder», «invasjon» og «muslimske inntrengere», når ­mennesker omtales som en fare og en trussel – da puster de til den ulmende ilden av hat og frykt.

Impulsen til samhold for sju år siden var i bunn og grunn sunn og nødvendig. Vi trenger å stå sammen om et samfunn der vi tar vare på hverandre, der vi slår ring om den enkeltes verdi og rett til å vurderes som enkeltmenneske, der ulikhet ikke er en trussel og der hat og vold ikke er akseptable virkemidler.

Trykket i Vårt Land 23. juli 2018

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder