Leder

Slipp flaggene løs

Det er noe smålig over forsøkene på å avgrense ulike gledesuttrykk.

17. mai er noe av det mest internasjonale vi har. Vi sikter selvsagt ikke til barnetoget, der er vi faktisk ganske unike. Det første toget skal ha gått i 1869 ved Peter Qvams skole i Christiania, der Bjørnstjerne Bjørnson var lærer. Allerede året etter gikk 1.200 gutter gjennom byens gater.

Vi sikter heller ikke til pølsene, selv om hot dogen kom til Norge fra utlandet på 1950-tallet. Vi sikter til selve objektet vi feirer, nemlig grunnloven. Den ble til under sterk inspirasjon fra den franske og amerikanske forfatning, og inneholdt radikale tanker om maktfordeling, folkets suvernitet og menneskerettigheter.

Grunnloven har et internasjonalt element som ofte er oversett i diskusjonen om norskhet, nemlig paragraf 2: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.» Kristendommen har opphav i jødedommen, men er i sitt vesen universell. Den henvender seg til alle mennesker og opphever skillet mellom nasjonaliteter og etniske grupper. Alle er ett i Kristus.

Dette markeres ikke minst i det norske flagget. Et mer universelt symbol enn korset er vanskelig å finne. Det representerer Kristus, som døde og oppsto for alle mennesker, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, alder, etnisitet eller religion.

I lys av dette, er diskusjonen om andre flagg og nasjonaldrakter på 17. mai fullstendig meningsløs. Om noen vil feire den norske grunnloven ved å kle seg i de vakreste klærne de har, ved å spise den beste maten de vet, og ved å vifte med flagg av ulike typer, så er det etter vår mening ikke bare velkomment, det er rørende vakkert.

Det er derimot noe smålig over forsøkene på å avgrense de ulike gledesuttrykkene som årlig dukker opp før nasjonaldagen. Denne småligheten skaper en fare for å begrense gleden noen opplever av en så viktig feiring. Tvang til tro er dårers tale, skrev Nikolaj Grundtvig i en av sine salmer. Det gjelder i denne saken også: Hvis noen vil hylle grunnloven, må de få gjøre det av hjertet.

La oss heller slippe flaggene og alle andre uttrykk for fest og glede løs på 17. mai. Ensretting og selvgodhet får man markere i regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Vår feiring handler om frihet og menneskeverd.

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder