Leder

Truskringkastaren

Men Grethe Gynnild-Johnsen (56) vil ikkje kalle seg mektig.

Bilde 1 av 2

Grethe Gynnild-Johnsen er blant topp 20 på Vårt Lands maktkart. Les meir om det her. Dette Min tro-intervjuet ble først publisert 8. oktober 2016, men vi har hentet det fram igjen i forbindelse med at hun nå er kåret til «årets kvinnelige medieleder».

Det er kveld. På ein hybel i Sortland sit ein gjeng vidaregåande elevar. Dei drikk te og et ost og kjeks. Stearinen frå dei tende ljosa renn nedover rosévinflaskene. Orda vert kasta ivrig fram og tilbake: Finst Gud eller ikkje? Kva er meininga med livet? Kva politisk parti fortener støtte?

– Det var det optimale av det du kunne oppleve når du hadde flytta frå ei lita øy og skulle bu åleine på hybel utan oppsyn frå foreldra. Eg ser det levande føre meg enno, fortel Grethe Gynnild-Johnsen.

Særleg då ho gjekk på ungdomsskulen og vidaregåande var det mange debattar om Guds plass i livet til folk. No, vel førti år seinare, kan Gynnild-Johnsen sakne diskusjonane på hybelen.

– Det var grunnleggande debattar om livet og om politikk, om å vere eller ikkje vere, kva vi sto for. Men mange av oss visste vel knapt kva farge dei ulike partia hadde, seier ho og ler.

For personleg

56-åringen er framleis glad i te. Vi møter henne til frukost på hotell Bristol i Oslo. På fatet har ho bacon, ost, omelett og agurk. Ei lita skål paprika står ved sidan av koppen med English Breakfast Tea. Bak henne durar juicepressemaskina med jamne mellomrom.

LES MIN TRO MED HARALD OLSEN: Graver etter åndelige skatter

Under diskusjonane på vidaregåande var det harde frontar. Anten var ein ateist, eller så tok ein eit tydeleg standpunkt for Gud, fortel ho.

– Trur du sjølv på Gud?

– Det er eigentleg heilt uinteressant med tanke på jobben min. Det kan vere så mystisk som det.

Stille.

– Er det på grunn av den jobben du har at du ikkje vil svare på det?

– Det er rett og slett for personleg, svarar NRK-veteranen.

Ho tykkjer det er skummelt å bli portrettert.

– Eg merkar at eg held litt att, fordi eg er redd for at ting skal kome feil ut. Og så blir namnet mitt skrive feil 95 prosent av tilfella, seier ho oppgitt og gir meg kortet sitt.

Distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen, står det. NRK-logoen prydar høgre hjørne. Sidan 2008 har ho hatt ansvar for rikskringkastarens 15 distriktskontor, i tillegg til mellom anna program om tru og livssyn. På grunn av denne posisjonen, har ho hamna på topp 20 av dei mektigaste i Trus- og livssyns-Noreg i Vårt Lands kartlegging.

Tek ansvar

Gynnild-Johnsen var barn då feminismen gjorde sitt store inntog i Noreg. Som eldst av fem systrer vaks ho opp i ei fiskerikommune ved namn Bø i Vesterålen. Foreldra var engasjerte i lokalsamfunnet og dreiv eit gjestehus der eldstejenta fort vart lært til å ta ansvar.

– Eg var ikkje meir enn 13 år då eg var oppe om natta for å låse inn popgrupper som hadde spelt på samfunnshuset, fortel ho.

LES MIN TRO MED INGRID ROSENDORF JOYS: Katolikk i all slags vær

Til og med det året ho var raudruss, arbeidde ho for foreldra på 17. mai.

– Eg måtte det nokre timar, berre for å vise at eg hadde vore der, ler ho.

Når systrene møtest i dag, så tek dei automatisk dei same rollene som i oppveksten. Syster éin og tre lagar mat, nummer to lagar kaker og dessertar, nummer fire går med vaskebøtta og den femte passar ungane.


– Eg var nok ein observatør i venegjengen meir enn ein aktør


Gynnild-Johnsen trur spesielt den yngste systera hugsar henne som streng i barndomen.

– Då eg var mindre, sjefa eg noko valdsamt. Men vi var så mange at det måtte organiserast. Eg hadde ikkje tid til dikkedarar. Eg ga berre beskjed om kva som måtte gjerast, seier ho.

I dag er ho meir diplomatisk, trur ho sjølv.

To stemmer

Ein barndomsven som vaks opp eit par hundre meter frå Gynnild-Johnsen, meiner derimot at 56-åringen var meir reservert som barn enn ho er no.

– Ja, kanskje. Eg var ikkje med på mykje sprell og spetakkel då eg var yngre. Eg var nok ein observatør i venegjengen meir enn ein aktør, svarar ho sjølv.

LES MIN TRO MED ANNE-KAT. HÆRLAND: Føler seg trygg på at hun kommer til himmelen

Hendene går gjennom lufta når ho snakkar.

– Men eg er mykje rolegare enn folk trur. Eg blir oppfatta som ei med mykje energi, og det har eg for så vidt på jobb. Men eg er ganske annleis privat. Eg har to forskjellege stemmer.

Jobben hennar inneber mykje reising og møter. Leiargruppa hennar er spreidd utover heile landet. Derfor er ho alltid tilgjengeleg på telefon på kveldstid. Samtidig treng ho mykje fred og ro.

Eg er nok ein større grublar enn mange er klar over.

– Kvifor er det viktig for deg å ha eit så klart skilje mellom jobb og privatliv?

–  Eg veit ikkje ... Eg treng eit rom som er mitt, seier ho og løftar armane framfor seg.

Betongvegg

Då Gynnild-Johnsen var 27 år, gjekk ho på det ho kallar ein betongvegg. Mora, og fleire andre som sto henne nær, døydde.

– Eg vart nok eit grunnleggande meir grublande menneske etter det. Eg brukte lang tid på å diskutere kva som var poenget med livet, når så mange døydde etter tilhøva unge. Bortsett frå farfar, då, han var 96, fortel ho.

– Eg vart mor til ein liten gut på den tida. Eg braut tvert av med ganske mykje, og så byrja eg på journalistikkutdanninga i Oslo.


– Det er klart eg har mykje galskap i meg òg. Men eg avgrensar kven eg tek ut heile meg på


Ho flytta sørover og hadde meir enn nok med å etablere seg i eit heilt nytt miljø. Det trur ho gjorde henne godt.

– Når eg kom meg litt meir ovanpå, lærte eg å setje meir pris på livet og småtinga i kvardagen, fortel ho og gir eit døme:

– I ettermiddag skal eg og sonen min overta ein eigedom. Då skal vi ta med ei flaske prosecco og så skal vi sitte på golvet der og drikke av plastglas og seie: Vi klarte dette også, yes! Sånt ville eg aldri gjort for nokre år sidan. Aldri! Det er jo aldeles syndig å gjere sånt på ein måndagskveld.

– Syndig?

– Ja. Eg er ganske streng med meg sjølv.

– Har du alltid vore det?

– Ja, svarar ho etter ei stund.

– Det er klart eg har mykje galskap i meg òg. Men eg avgrensar kven eg tek ut heile meg på, ler ho.

LES MIN TRO MED BJØRN STÆRK: – Synd er ein av dei beste ideane i kristendomen

Redd for kjensler

Kollegaer skildrar henne som veldig direkte, open, ærleg. Ei dame med sjeldan stor gjennomføringskraft. Sjølv kallar ho seg rasjonell.

– Då eg var yngre, var eg veldig på tuppa. Eg var nok redd for kjensler. Derfor har eg lært meg at eg tek betre avgjersler ved å vere rasjonell enn ved å la kjenslene styre.

– Er du framleis redd for kjensler?

– Nei, redd er feil ord. Men eg prøver å ikkje la kjensler bestemme avgjersler. Men det har hendt at eg har brukt den rasjonelle delen av hjernen, sjølv om magekjensla har sagt at det er feil. Og magekjensla har hatt rett av og til. Utan tvil.


– Om eg ikkje får viljen mi, så kan eg bli veldig sur


Ho innrømmer gjerne at ho er dårleg til å tape.

– Om eg ikkje får viljen mi, så kan eg bli veldig sur, seier nordlendingen og bankar i bordet så bestikket klirrar.

– Men då snakkar eg om ting som eg har jobba lenge og grundig med, og som eg ikkje får til. Då blir eg fryktelig sint. På meg sjølv. Då vender eg eit sinne inn mot meg sjølv som ikkje er bra, det skal eg innrømme.

Ho reiser seg for å hente meir te.

– Og viss eg då ikkje kan gå på treningssenteret for å få det ut, veit eg ikkje korleis det hadde gått. Då hadde eg fått magesår, seier ho over skuldra på veg til tekanna.

«Noregs største kyrkjerom»

Som 31-åring kom Gynnild-Johnsen inn i NRK som praktikant frå journalistutdanninga, og sidan har ho vore der. Som distriktsredaktør leiar ho no det som både kringkastingssjefen og ho sjølv kallar «Noregs største kyrkjerom».

– Fleire hundre tusen høyrer på radiogudstenesta kvar søndag. Det er derfor diskusjonen rundt kor vidt NRK skal ha gudstenester og andakter i sine sendingar, er så viktig. For vi sit på eit maktmiddel, seier ho.

I NRK-plakaten står det ikkje eksplisitt at statskanalen skal overføre eller lage gudstenester.

– Men det er ein definisjon vi har gjort, fordi vi skal formidle den kristne kulturarva. Då tenker vi at forkynning er ein del av det.

LES MIN TRO MED PER ERIKSEN: Har aldri hatt en religiøs opplevelse

Sjangeransvaret for livssyn i NRK ligg hjå Gynnild-Johnsen og vert forvalta av redaksjonen i Trondheim. Sjølv går ho av og til til gudsteneste på julaftan. Ho høyrer ofte på andakten i radioen, og speler også inn andaktar av folk som ho møter rundt omkring.

– Korleis er det å ha ansvar for noko som betyr så mykje for mange?

– Utruleg spanande! Det er eit ansvar vi tek på blodig alvor. Eg kan forsikre om at det strategiske arbeidet rundt dette, blir gjort med vett og forstand. Vi skal spegle det fleirkulturelle Noreg, men vi har valt å halde fram med andakt og gudstenester, seier ho.

– Meiner du at det kristne framleis bør ha ei særstilling i NRK?

– I journalistikken bør det kanskje ikkje ha det. Eller, eg veit ikkje. Journalistikken er prega av at vi er eit fleirkulturelt samfunn. Eg tykkjer det er bra at vi får ein god diskusjon rundt dette. Det er jo det som flyttar samfunnet framover.


– Alle som har leiarstillingar, søker makt. Om nokon seier noko anna, så er det bullshit


Somme er kritiske til at NRK har forkynnande program. Andre meiner kanalen burde sende fleire gudstenester, fleire andaktar.

Kvifor er desse programma nødvendige, etter di meining?

– Dei er ikkje det. Men det er eit val vi har gjort.

4 RASKE

Gud er: Kjærleik til menneska.

Eg klarar meg ikkje utan: Familien min.

På min gravstein skal det stå: Først og fremst namnet mitt. Eg er litt forsiktig med å svare på dette, for det er litt jålete. Men det kan kanskje stå: Ho gjorde ein forskjell.

Boka alle må lese: Fluenes herre, av William Golding. Den gjorde stort inntrykk på meg.

Mykje makt

I løpet av sine 25 år i NRK, har Gynnild-Johnsen vore korrespondent i København, sportsredaktør, vaktsjef og sjef for Dagsrevyen. For å nemne noko.

I 2014 var ho på Kapitals liste over Noregs mektigaste kvinner. Året etter vart ho kåra som ei av dei viktigaste personane i Medie-Noreg, av Medier24. I Vårt Lands kåring av makt i Trus- og livssyns-Noreg er ho blant topp 20.

«Hun kan bestemme hva slags tros- og livssynsimpulser det norske folk skal bli servert. Hun og NRK har stor makt over ressurser og stor definisjonsmakt», står det i grunngjevinga.

– Kva tenker du om det?

– Eg tenker at det iallfall ikkje er meg, men at det er NRK. Det er heilt riktig. Eg er ekstremt glad for at vi har klart å halde på denne typen plass, for det viser at vi er viktige for publikum, svarar ho.

– Ser du på deg sjølv som mektig?

– Nei. Eg går ikkje rundt og slår meg på brystet. Men alle som har leiarstillingar, søker makt. Om nokon seier noko anna, så er det bullshit. Men du går ikkje inn i det fordi du tenker: Oi, no skal eg ha makt. Du går inn i det fordi du tenker at du skal utføre noko, seier distriktsdirektøren.

Sjølvstendig

– Ser du på deg sjølv som eit førebilete?

– Nei, men eg er oppteken av å løfte fram damer. Kvinner utgjer halvparten av befolkninga, og dei er veldig ofte organisatoriske talent. Vi må lære unge jenter at det er heilt i orden å ha lyst til å vere sjef.

Sjølv er Gynnild-Johnsen veldig påverka av oppveksten sin. Mora oppfordra jentene sine til å kome seg ut, skaffe seg utdanning, stå på eigne bein. Sjølv var mora eitt av sju sysken, og det var berre gutane som fekk utdanning på den tida.

LES MIN TRO MED AKSEL BRAANEN STERRI: Vil mestre alt. Også døden

Å gjere ein forskjell

Gynnild-Johnsen trur på det gode i folk, så langt det let seg gjere. Ho brukar også seie at ho trur på det gode i verda.

– Men det er eg jaggu i tvil om innimellom. Verkeleg, seier ho.


– Tenk om ein skulle gå gjennom livet utan å setje eit einaste spor etter seg!


Sjølv tykkjer ho det er viktig å vere ærleg og reieleg.

– Det høyrest kanskje banalt ut, men å vere eit ærleg og reieleg menneske trur eg er noko av det beste du kan vere. Og så skal du prøve å bry deg om andre enn deg sjølv.

– Kva er meininga med livet for deg?

– Det må vere å gjere ein forskjell. Tenk om ein skulle gå gjennom livet utan å setje eit einaste spor etter seg!

– Det er viktig for deg?

– Ja, klart det. Men ein skal gjere det med vett og forstand og med kjærleik til andre menneske. Ein skal utgjere ein forskjell, med respekt og omsorg, seier ho.

Ho blir stille og tenker seg om.

– Det er lenge sidan eg hatt slike diskusjonar. Eg trur eg må ta det opp med ungdomen over proseccoen i kveld.

Les mer om mer disse temaene:

Anita Grønningsæter Digernes

Anita Grønningsæter Digernes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder