I klimaspørsmål stoler folk i Australia mer på værmelderne på fjernsyn enn på politikere, viser en ny undersøkelse fra Monash University.

Værmelderne mistenkes ikke for å ha en agenda, en plan eller en politisk slagside. Værmelderne er apolitiske kunnskapsformidlere. Og de har alt: Publikum, kompetanse og formidlingsevne.

Folk vi stoler på

Å pumpe ut fakta er ikke i seg selv nok for at folk øke kunnskapsnivået om klimaendringer. Hvem som formidler fakta har mye å si. Blir det formidlet av noen folk stoler på, siger det inn. Og folk stoler på de som gir dem værmeldinga, viser undersøkelsen som er omtalt i The Conversation.

Innenrikssaker betyr mest når australske medier skriver om klimakrisen, og tre andre grupper skiller seg ut som spesielt til å stole på i klimaspørsmål: Klimaforskerne, brannmenn og bønder. Brannmenn og bønder fordi de står i frontlinja når konsekvenser av klimaendringene blir branner og tørke.

Klimaforskere skulle de gjerne hørt mer fra, ifølge The Conversation, men de er ikke like synlige.

Politikere, derimot, er de folk stoler minst på «Down Under».

LES MER: – Mer ekstremt klima forverrer global sult, skriver Geir Ove Fonn

Ingen tvil

Værmelderne har det som forskerne bare kan drømme om: En plattform – rett inn i stua til folk hver kveld.

Det gir mening, for tenk etter: Er det noen på Meteorologisk institutt du ikke ville ha lyttet til eller stolt på? Meteorologene kan fortelle om mer enn langtidsvarselet, de kan forklare oss hvordan været og klimaet henger sammen.

TV-meteorologene er kjente fjes, vi har tillit til dem – og de har allerede et stort publikum: 600.000 ser på Dagsrevyen klokka 19.00 hver dag på lineær-TV. Meteorologene er vant med å snakke om komplisert forskning på en enkel måte - og ikke minst kan de gi det ofte abstrakte klimastoffet en lokal vinkling.

Meteorologisk institutt har et pågående prosjekt hvor målet er å integrere klima i den vanlige værmeldingen – når det er relevant. De vil også bruke meteorologene som klimaeksperter i studio.

De har brukt amerikanske Climate Matters som modell for sitt prosjekt. Det er et amerikansk samarbeid mellom uavhengige forskningsmiljøer, journalister og mer enn 600 fjernsyns-meteorologer verden over.

I Australia er det tv på gamlemåten som fremdeles er den aller største nyhetsformidleren i landet. Folk ser på fjernsynsankere og værmeldere som har vært på skjermen i tiår, påpeker The Conversation, som har skrevet om undersøkelsen.

– Det gir en følelse av kontinuitet og nærhet.

LES MER: Unge klima-aktivister hetses og latterliggjøres

Dårlig tid

De millioner av unge som streiket for klima i helga, er nok ikke den primære målgruppa for slike klimavarsler. Trykket fra protestbølgen må ha kjentes langt inn i konferansesalen da FNs klimatoppmøte i New York åpnet mandag. Den globale klimastreiken før møtet, ser ut til å være verdens største, og startet lokal tid fredag i nettopp Australia.

Tysklands statsminister Angela Merkel, Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Boris Johnson, Indias statsminister Narendra Modi og vår egen Erna Solberg var blant 60 toppledere som skal tale på det ekstraordinære møtet i New York. Ifølge FN har i alt 66 land nå forpliktet seg til netto nullutslipp innen 2050.

Men mer enn halvparten av FNs medlemsland mangler på toppmøtet, og den som aller tydeligst ikke var å se, var Donald Trump. Den amerikanske presidenten, som har kalt klimakrisen en bløff, hadde i stedet et møte om religionsforfølgelse. Mens andre industriland diskuterer en skjerping av klimamålene, har Trump fjernet eksisterende klimareguleringer i USA og varslet at han vil trekke landet ut av Parisavtalen fra 2015.

Under Trumps presidentperiode er mer enn 80 miljø- og klimatiltak i USA tatt bort, eller på vei til å bli det, ifølge New York Times.

Men Donald Trump liker å se på fjernsyn, og ser rundt fire timer hver dag. Han begynner tidlig, rundt halv seks på morgenen.

Er det for mye å håpe at han begynner å bruke mer tid på værmeldingen?