Nyheter

Veslemøy Østrem: På tide å gi 16-åringer stemmerett

De kan endre maktstrukturer. De er fremtiden. Det er på tide at demokratiet styrkes ved å gi stemmerett til 16-åringer.

Mitt første lederkurs ble arrangert på Klokkargarden, menighets­huset på Leikanger. Styrevervet i Ten-Sing inkluderte et slikt «frynsegode». Jeg var 15 år, og vervet og måten jeg fikk utvikle meg i en slik rolle, ble avgjørende for at jeg senere engasjerte meg i samfunnsliv og politikk. Temaene på lederkurset var inkludering og tilhørighet, demokrati, strategi og fellesskap – og jeg husker godt hvordan det å bli sett og gitt tillit, ga et skikkelig løft.

Demokratikanal

Våre ungdomsorganisasjoner gjør et utrolig viktig arbeid for demokratiet, og for å skolere unge mennesker til å bli viktige samfunnsaktører. Organisasjonene er en viktig demo­kratisk kanal.

Mange unge blir møtt med et skuldertrekk når de fremmer sine synspunkter. Da vi nylig fikk en barne- og familieminister på 27 år, ble alderen brukt mot henne. Ida Lindtveit Røse, som altså har ledet en politisk ungdomsorganisasjon og har vært gruppeleder i fylkesting og kommunestyrer, måtte forsvare sin unge alder før hun ble spurt om hva hun hadde å bidra med. De som har gått gradene i ungdomspartiene, har en gang blitt sett og løftet frem og har bygget kompetanse gjennom mange år.

• LES OGSÅ: Dette er de 33 politiske talentene som vil prege fremtidens Norge. 

###
Isa Maline Isene er styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Hun mener stemmerett til 16-åringer vil styrke demokratiet. Foto: Sverre Eikill / LNU

Valgsystemet under lupen

Nylig fikk kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) overlevert anbefalingene fra Valglovutvalget. De var bedt om å se på valgsystemet vårt. De foreslår å gi ungdommer stemmerett ved fylkes- og kommunevalg fra de er 16. Det bør Astrup gjøre alvor av.

– Demokratiet vårt blir sterkere jo flere som får delta i det, mente Isa Maline Isene, styre­leder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som har kjempet for denne endringen i flere år.

Kildekritiske

Det er de som er unge i dag, som må leve lengst med konsekvensene av dagens politiske avgjørelser, fremhevet Ina Libak, AUF-leder, da utvalget la frem sine forslag. Hun peker på at dagens 16-åringer er svært reflekterte og har et langt mer bevisst forhold til falske nyheter og kildekritikk enn mange som har levd lenger.

Argumentene som brukes for å stoppe et slikt forslag, er at unge er lett påvirkelige, at de kan bli utsatt for manipulasjon og lett blir «tatt av vinden». Det finnes mange eksempler på at det også gjelder andre grupper. Ser vi på bruken av sosiale medier, viser forskning at eldre brukere i langt større grad enn yngre, deler konspirasjoner og falske nyheter ukritisk. Vi ser hos vår alliansepartner USA hvilke følger det kan få.

Oslo  20181019.
Påtroppende leder Ina Rangønes Libak (innstilt som ny leder) i AUF. Søndag er det valg i AUF sitt landsmøte.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Underrepresentert

40 prosent av Norges befolkning er under 30 år. På Stortinget er kun 12 prosent av folkevalgte under 30 år, i kommunestyrer kun 9 prosent, i følge LNU.

I lokalsamfunnet er både de aller yngste og de aller eldste, underrepresentert. Det gjør noe med politikken som blir utformet og vedtakene som blir tatt. Ungdommene trenger ikke bare noen som kan være talerør for dem, de trenger å få reell medbestemmelse.

Forsøk

16-åringer kan allerede stemme ved kirkevalg, de blir stilt rettslig til ansvar hvis de har gjort noe galt, de kan ta opp lån og ta beslutninger om egen helse uten at foreldrene involveres. De bør også kunne få si sin mening hvert fjerde år.

Det er allerede gjennomført forsøk med stemmerett for 16-åringer i flere kommuner. Ved lokalvalget i 2011 gjennomførte 20 kommuner et forsøk. Institutt for samfunnsforskning har oppsummert hvordan det gikk:

• Valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringene var høyere enn blant tradisjonelle førstegangsvelgere.

• Flere unge kandidater ble valgt inn i lokaldemokratiet.

• Engasjementet for lokal­politikk økte blant de unge, men kunnskapen om politikk blant de unge velgerne kunne man ikke finne at hadde økt.

Det må ikke bli et argument mot å gi 16-åringene stemmerett. Det følger ingen evnevurdering med stemmeretten. Det er en rettighet, ikke en premie for de verdige og smarte.

Klimaløft

Så hva hadde skjedd, hvis 16-åringene fikk stemme? Donald Trump ville ikke blitt president i USA. Storbritannia ville fortsatt vært medlem av EU. Og på våre hjemlige trakter ville klimapartiene Venstre og MDG trolig ha fått langt større stortingsgrupper enn de har i dag. De partiene som er kritiske til endringsforslaget, Frp, Høyre, Sp og KrF, vil trolig også være de som vil tape på en slik endring. Deres velgermasse er eldre enn hos SV, MDG og Venstre.

Det er et tankekors at unge
 aktivister som svenske Greta Thunberg ennå ikke har stemmerett. Under klimastreikene i fjor var det mange unge også i Norge som uttrykte frustrasjon over at deres stemme ikke blir hørt. Man kan være enig eller 
uenig med synspunktene til Thunberg, men ingen kan hevde at hun ikke bruker krefter på å sette seg inn i sakene hun snakker om.

En 16-åring har andre perspektiver enn en 50-åring. Og det er perspektiver vi trenger for å bygge gode samfunn for fremtiden.

LES FLERE KOMMENTARER FRA VÅRT LAND:

• Elise Kruse om Tik Tok og homoterapi: Unge kristne influensere bruker sosiale medier for å fortelle at man kan bli «frisk» fra sine homofile følelser. Det er alvorlig. 

• Berit Aalborg om bioteknologi: Jeg strever med flere av endringene i bioteknologiloven.

• Une Bratberg om Trumps strategi i et splittet USA: Han heller bensin på bålet. 

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter