Fredag gikk seks kjente samfunnsdebattanter ut i Vårt Land og etterlyste en bredere refleksjon om rammen rundt barns tilblivelse. De ønsker en grundigere debatt om endringene i bioteknologiloven. De seks kommer fra ulike politiske partier og miljøer i det norske samfunnet: Geir Lippestad, Thorvald Steen, Kristin Clemet, Henrik Syse, Helen Bjørnøy og Morten Horn. De understreker at de har stor respekt for det sterke og høyst forståelige ønsket om å bli foreldre.

LES OGSÅ: Etterlyse en bredere refleksjon om rammen rundt barns tilblivelse

Usikker og spørrende

Jeg må være så ærlig å innrømme at jeg selv strever med flere av lovendringene som nå blir gjort. Jeg er usikker og spørrende til noen av dem. Andre endringer opplever jeg som problematiske. Samtidig har også jeg den dypeste forståelse og anerkjennelse av at andre ønsker disse endringene og mener de er riktige.

Men gjennom de siste ukene har jeg i tiltagende grad begynt å ønske meg denne anerkjennelsen og forståelsen tilbake. Jeg skulle ønske det hadde vært mulig ha en åpen debatt med utgangspunkt i bekymringene for konsekvensene av lovendringene, uten å bli stemplet i den ene eller andre retningen. Og at det politiske flertallet på Stortinget hadde tatt seg tid til å lytte til motforestillingene med åpent sinn.

Store konsekvenser

For de valgene Stortinget nå tar vil få store konsekvenser for mange enkeltmennesker. Ikke bare for dem som så inderlig ønsker seg barn, men også for barna som etter hvert vil komme. Deres eventuelle innvendinger vil det være for sent å lytte til. En del av dem vil garantert stille spørsmål ved prosessen rundt sin egen tilblivelse. Derfor kunne de motforestillingene og refleksjonene mange kjenner på i dag, tilført debatten noe viktige perspektiver vegne av dem.

For det som skal endres i bioteknologiloven handler om store og eksistensielle spørsmål for våre etterkommere, deres liv og deres egen identitetsdannelse. Det vil gjøre det mulig å få barn gjennom eggdonasjon og embryodonasjon. Det handler om hvorvidt single skal ha rett til kunstig befruktning. Dessuten vil trolig de kommende lovendringene presse fram en debatt om surrogati bør være tillatt og om kommersiell leie av kvinnekropper etter hvert også bør tillates.

Flere genetiske foreldre

Det handler blant annet om muligheten til å kunne fjerne arvelig sykdom gjennom mitokondriell erstatning. Konsekvensen er at noen barn blir født med genetisk arvestoff fra flere biologske foreldre. Vi vil få mennesker som er designet for å slippe arvelige sykdommer. Det kan vi juble over. Men vi klipper også bort barns mulighet til å finne sin sikre genetiske arverekke.

De av oss som har lett etter ukjente forfedre vet hvor viktig det kan være å kjenne sitt biologiske opphav. Selv har jeg brukt mye tid til å finne spor etter min farmor som adopterte bort min far og hans tvillingsøster da de var små. Alle små og store spor av henne har kjentes viktig, og er blitt en del av min egen arv, identitet og selvforståelse.

Denne trangen til å kjenne sin slekt, forstå sine aner, og vite at du står i en genetisk arverekke, ligger dypere i oss enn vi ofte vil innrømme. Slik vil det også være for barn som kommer til verden med et sammensatt genetisk opphav. Mage vil være lykkelige over å slippe arvelig sykdom. Men kanskje vil også en del sette spørsmålstegn ved sin sammensatte genetikk.

Ungdommens leting

Som de fleste ungdomsforeldre, vet jeg av erfaring at vi tar en rekke store og små valg for våre barn, gjort i kjærlighet og med de beste hensikter. Men det er ikke alltid de takker oss eller er enig i valgene. Særlig dersom valgene får store konsekvenser for deres egen identitet og identitetsdannelse.

Et barn født i framtiden vil kunne få en liten bukett foreldre. Særlig gjennom kombinasjonen av genetisk arvestoff og sosial tilhørighet. Dette kan gi utfordringer vi i dag ikke tenker på.

Downs syndrom

Den endrede loven vil også gi oss tidlig og bred screening av norske gravide. Det handler om tidlig ultralyd og NIPT-testen. Litt forenklet gir det muligheten til å lete opp foster med blant annet Downs syndrom, slik at foreldre kan få mulighet til å fjerne fosteret. I mange land er dette med god grunn kontroversielt.

For enkelte familier kan dette synes som en god løsning. Men dersom vi tenker bredere rundt denne screeningen kan et annet bilde tre fram: Som samfunn leter vi systematisk etter de mest sårbare blant oss, for å fjerne dem. Denne tanken er skremmende. Ikke minst er det verdt å reflektere rundt hva den gjør med oss som samfunn, og vårt syn på hva det er å være menneske.

Single foreldre

En av de mest betente diskusjonene har handlet om retten til å få kunstig befruktning for enslige. Denne diskusjonen har virkelig fått mange ned i skyttergravene. De som har vært urolige for å tillate dette er blitt beskyldt for å ha et familiesyn fra 50-tallet. Det kan også godt hende at noen av dem har det.

Min bekymring er den samme som tidligere SV-leder Kristin Halvorsen la for dagen i Aftenposten i 2018. Den gangen sa hun: «Dette handler ikke om hvorvidt man har en god oppvekst med én eller to foreldre, den kan være like god. Det handler om sårbarhet hvis noe uforutsett skjer. Det har samfunnet et ansvar for å tenke gjennom når man setter et tilbud i system».

Selv kjenner jeg til et barn av en enslig forelder som ble alene. Dette barnet var født på «gamlemåten». Men det er usedvanlig krevende for en tenåring å stå alene når den eneste omsorgspersonen blir alvorlig syk eller dør. Når vi som samfunn endrer lover har vi et ekstra ansvar for å sørge for disse barna og ungdommene.

Vi skal alltid være særlig på vakt når vi vedtar lover som i størst grad vil gjelde de som kommer etter oss. Det er et slags føre-var-prinsipp. I slike saker bør vi aldri forhaste oss. Heller ikke nå.

 

LES MER:

• Frp, SV og Ap viser alle kortene - slik blir den nye bioloven

• Skaper omstridt biolov i hurtigfart tøff kritikk av null høring

SV spriker: Må ha toppmøte for å enes om synet på eggdonasjon