Mandag denne uken ble det kjent at en av verdens aller, aller rikeste menn, Jeff Bezos, skal gi 10 milliarder kroner av egen formue for å bidra til å bekjempe klimaendringene. Jeff Bezos grunnla i sin tid Amazon, netthandel-kjempen som har endret strukturen i verdens varehandel.

Noen kritiske røster vil nok med rette hevde at Bezos har bidratt negativt til CO2-regnskapet i og med at netthandelkjempen flyr og skiper billige varer vi ikke trenger, fra Kina. Og at milliardgaven er en grei måte å bøte på Bezos dårlige samvittighet.

Andre antyder at filantropi er en fin måte å betale mindre skatt.

Vaksineutvikling og verdensinflytelse

Også de største filantropene i verden, Microsoft-gründer Bill Gates og hans kone Melinda, som bruker ufattelige summer på gode formål, opplever stadig at det blir stilt kritiske spørsmål om deres motiver. De kritiseres for å bruke sine penger til å oppnå makt over verdens politiske elite. Paret har fortsatt til salt i grøten.

Bill og Melinda Gates ble rike på Microsoft-suksessen. Paret har brukt ufattelige summer på vaksineutvikling.
Foto: Elaine Thompson
Bill og Melinda Gates mener de mest av alt blir kritisert for å være rike. 

Dagens formue er anslått å ha en verdi på 112 milliarder dollar. Men de har bidratt med nesten 40 milliarder dollar for å bekjempe polio og malaria. Malaria tar livet av over 430.000 mennesker hvert år. I 2019 startet utprøvingen av den første Gates-utviklede vaksinen mot sykdommen, som særlig rammer barn.

«Egentlig kritiseres vi mest av alt for å være rike», har Melinda Gates uttalt, og der har hun et poeng. Vi liker ikke de rike. Det er noe mistenkelig ved dem. Det er som om vi tenker at de bare later som om de er gode mennesker.

Verdisetting etter brorens død

Den samme kritikken regner den norske forretningskvinnen Hilde Midthjell med å få, når det nå blir kjent at hun etablerer en stiftelse der alle hennes opptjente penger skal ende når hun dør. Til Vårt Land i dag forteller hun om hvordan brorens brå død fikk henne til å tenke over verdiene i livet.

Ikke de verdiene hun har på konto. Der står det 1,25 milliarder kroner i dag. Men de verdiene som virkelig betyr noe når man skal oppsummere livet sitt. Midthjell vil bidra til å gjøre verden til et bedre sted for de aller fattigste og mest sårbare; kvinner og barn i u-land.

Egoistiske grunner?

Hun vurderte lenge om hun skulle si noe i offentligheten om sine planer. For hun regner med å få kritikk. Slik Olav Thon fikk da han opplyste at hans formue skulle overføres til en stiftelse som deler ut 50 millioner kroner årlig til allmennyttige formål.

«Thon gjør dette av rent egosentriske grunner. Han oppretter en stiftelse som skal forvalte hans livsverk og ettermæle», sa BI-professor Petter Gottschalk den gangen.

«Det kan hende at jeg slutter å gjøre folk oppmerksom på det jeg gjør. Hvis jeg føler at det blir for slitsomt, så går jeg under radaren. Det vet jeg at mange andre gjør. Men da ender vi med å få inntrykk av at det ikke er noen rike som bidrar med noe, og det vet jeg at ikke er riktig», sier Midthjell til Vårt Lands journalist.

Unorsk å snakke høyt om gavene

Midthjell er befriende unorsk. Ikke bare har hun tråkket vei for kvinnelige toppsjefer og snakket høyt om sin kommersielle teft. Hun velger også å dele sine filantropiske planer med offentligheten. Hun har altså levert inn en ganske formidabel «fruktkurv» til den store verdensbasaren og forteller om det fordi det kan være til inspirasjon for andre.

Hilde Midthjell ble rik på sin forretningsvirksomhet og etablerer nå en stiftelse som skal bidra til bistand og kvinners utvikling. 
Foto: Erlend Berge
Til Vårt Land forteller Hilde Midthjell om hvordan brorens brå død fikk henne til å tenke over verdiene i livet.

Den amerikanske filantropiske tradisjonen er langt sterkere enn den norske, og noe av den kulturen kan vi gjerne ta til oss uten at det gjør oss mindre likhetsorienterte. Vi har et samfunn der det offentlige sørger for det aller meste av våre velferdsbehov, og der privat eierskap og suksess sjelden trekkes frem som en positiv samfunnskraft.

En «selfmade billionaire» i USA får utrolig mye oppmerksomhet rett og slett for å ha gjort suksess. Det er ikke særlig mye skryt å få i det norske ordskiftet hvis du heter Hagen, Midthjell eller Reitan og har bygget næringsvirksomhet fra grunnen av.

Smålig reaksjon

Det er ikke synd på rike mennesker som får kritikk for å gi bort pengene sine, men hvorfor starte med mistenksomhet og kritikk når penger som ellers ville gått inn i allerede svimlende private formuer, blir delt med flere? Det er smålig av oss ikke å applaudere dem som bidrar langt utover det som er vanlig.

Og så er det noe befriende med filantroper som snakker høyt om det de deler. La oss håpe det har en smitteeffekt.