Søndag ettermiddag er smittetallene oppe i formidable 39. Minst tre passasjerer og 36 besetningsmedlemmer har fått covid-19-smitte idet skipet ankret opp i Tromsø. Tallene vil trolig stige etter hvert som testene blir analysert.

Det ble altså en Svalbardseilas ingen noensinne vil glemme. Ikke på grunn av nærkontakt med isbjørn, varmerekord eller magiske naturopplevelser. Men fordi et rederi tok for lett på informasjonsplikt og snublet stygt når det gjaldt livsviktige detaljer. Hurtigrutesmitten kan nå være spredd til 70 norske kommuner og ganske sikkert også til flere land enn Norge.

Vi må kunne forvente langt mer av et selskap som har bygget sitt omdømme rundt bærekraft og etikk.

Forsvarer seg som en klassisk næringslivsleder

Det er flere spørsmål som må stilles til Hurtigrutesjefen Daniel Skjeldam, en toppleder som har tatt kriseledelses-eksamener i fleng som Bjørn Kjos sin nærmeste våpendrager gjennom en årrekke i flyselskapet Norwegian.


Hurtigruten-sjefen Daniel Skjeldam har ikke brukt tiden siden mars på de riktige tingene. Rederiet har ikke brukt det etiske kompasset, dermed ble seilasen hasardiøs, skriver nyhetsredaktør Veslemøy Østrem i denne kommentaren.
 

Skjeldam forsvarer seg med at alle smittevernregler er blitt fulgt og at beredskapsplanene var gode. Han mener også at alle internasjonale lover og regler er overholdt. Dermed gjør han det mange næringslivsledere tyr til når de opplever reale mageplask: De tviholder på jussen når etikken har feilet.

Kollaps for imaget

Skal et selskap være bærekraftig, noe Hurtigruten de siste årene har bygget sitt omdømme rundt, holder det ikke med juss. Da må også en toppleder evne å skape en organisasjon som tar avgjørelser basert på andre verdier enn de rent økonomiske:

Hva skjer med menneskene på denne båten hvis smitten sprer seg? Har våre medarbeidere den tryggheten som skal til for at de våger å si i fra at de er blitt syke – uten fare for å miste jobben eller bli trukket i lønn? Kan vi snu nå, selv om det vil bety et økonomisk tap i millionklassen?

Bærekraftig næringsliv er ikke bare et næringsliv som ikke skader klimaet. Du kan ikke som toppleder velge de bærekraftsmålene som passer deg akkurat nå. Hurtigrutens bærekraft-image har ikke bare fått en ripe i lakken. Det har kollapset.

Seilasen blir hasardiøs uten et riktig innstilt etisk kompass

Da koronakrisen oppsto i vinter, ble mange tatt på sengen. Både nasjonale myndigheter og selskaper med store og gjennomarbeidede beredskapsdokumenter, manglet både trening i og regler for hvordan man skal håndtere en pandemi. Det har fått alvorlige konsekvenser, særlig for sårbare grupper. Det har også satt våre etiske kompass på en prøve. Men når et selskap som har hatt alle sine skip liggende til havn i månedsvis gjør så fatale feil på første seilas, har de rett og slett ikke brukt tiden på de riktige tingene. Rederiet har ikke brukt det etiske kompasset, dermed ble seilasen hasardiøs.

I sommer har vi kunnet senke skuldrene noe. Men nå må vi regne med at Hurtigruten-smitten og andre lokale smittetilfeller vil gjøre det aktuelt å stramme inn igjen flere områder i samfunnet. I verste fall kan liv gå tapt.

• LES OGSÅ: Marianne Martinsen forklarer hvorfor hun gir seg som politiker i et av sommerens mest debatterte intervjuer. 

• LES OGSÅ: Helseminister Bent Høie mener vi heller må konsentrere oss om å vaske hendene, enn å fordele skam til dem som har reist utenlands.