På årets kaldeste og vakreste vinterdag, døde Karsten Isachsen underveis til sin dialyse nr. 360 på Ål Sjukestugu mandag morgen den 18. januar. Nyresvikt og skrantende helse preget de siste årene, men ingen kunne ta fra ham takknemligheten og gleden over et rikt liv. Denne mandag morgen fikk han oppleve hva han for to år siden skrev i forordet til sin siste bok, Underveis til Guds evige sommerdag: ‘Natten er mørkest like før dagen gryr- når de første strålene kommer meg i møte fra Guds evige sommerdag.’