Dagbladet-kommentator føler seg 
misforstått

– Jeg følte meg misforstått.

Dét var Aksel Braanen Sterris første reaksjon da han leste Mina Bais kritiske innlegg i Dagbladet.

Der tar hun et oppgjør med uttalelser Aksel Braanen Sterri kom med i en kronikk om Ap-nestleder Hadia Tajiks syn på forholdet mellom religion og politikk.

Bai mener Braanen Sterri legger steiner til liberale muslimers tunge bør, ved ikke å anerkjenne Tajik som ekte muslim.

– Det var på ingen måte min hensikt å motarbeide progressive og liberale krefter i Islam. Jeg ønsket bare å nyansere Tajiks bilde av religion, skriver han i en e-post til Vårt Land.

– Det er ikke alle som har et så individualistisk og intellektuelt forhold til tro som Tajik har, hevder Dagbladkommentatoren. Han forstår at poengene hans kan misforstås om de leses inn i en annen sammenheng.

LES MER: – Hun er ikke et ikon for ateister

Uenig

Bais beskrivelse av liberale muslimers situasjon har Braanen Sterri derimot mindre forståelse for.

– I de kretsene jeg har oversikt over hylles Tajik for sitt forhold til troen, som noe som ikke skal påvirke politikk og i liten grad ser ut til å diktere virkelighetsforståelse eller levesett, skriver han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Forholdet til religion, og særlig religiøse minoriteter, vil alltid være en vanskelig balansegang for både høyre- og venstresiden, tror kommentatoren, men ikke en umulig en:

– Jeg er for en multikulturell politikk som støtter den enkeltes frihet ved å støtte religiøse fellesskap og anerkjenne folks religiøse tilhørighet. For eksempel ved å legge til rette for hijab i politiet. En multikulturell politikk som gir konservative religiøse makt til å begrense friheten til sine medlemmer, ved å gi grupper unntak fra grunnleggende friheter som gjelder alle andre, er jeg imot.

LES MER: – Tajik forvirrer islamkritikerne

To poeng

Braanen Sterri sier kommentaren hans hadde to hovedpoeng.

Det første handler om at politikere ikke bør se religion som en privatsak i betydningen at den bør overlates til seg selv. Slik vi støtter og legger til rette for andre organisasjoner i sivilsamfunnet, bør vi gjøre det for religiøse fellesskap, mener han.

Det andre gjelder diskusjonen om hvorvidt religion bør spille en rolle i utformingen av politikk.

– Det er jeg mer skeptisk til. Men her bør vi være klarere på hva et religiøst argument er. Jeg er skeptisk til alle som vil utforme politikk basert på eget verdisyn som de vil påføre andre, ikke bare de eksplisitt religiøse.