– Braanen Sterri motarbeider liberal islam

For den norsk-iranske forfatteren og samfunnsdebattanten Mina Bai var skuffelsen stor da en kommentator – og til og med i Dagbladet – gikk løs på religions­synet hennes.

I et innlegg i Dagbladet tar hun et oppgjør med uttalelser Aksel Braanen Sterri kom med i en kronikk om Ap-nestleder Hadia Tajiks syn på forholdet mellom religion og politikk.

Bai mener Braanen Sterri legger steiner til liberale muslimers tunge bør, ved ikke å anerkjenne Tajik som ekte muslim.

LES MER: Braanen Sterri føler seg misforstått

Debatten

I en Aftenposten-kronikk hadde Hadia Tajik slått fast at religion og politikk skal holdes adskilt: «Det politiske system må være gudløst. Politikerne selv trenger ikke være det». Politikere kan fint ha religion som del av sin drivkraft og samtidig søke sine egne politiske svar. Gud må vike om han er uenig i politikeren Tajik.

Virkeligheten er derimot at vi lar religiøse begrunnelser «informere» politiske spørsmål som prostitusjon, aktiv dødshjelp og søndagsåpent, hevder Braanen Sterri. Det er problematisk at religiøse og livssynsmessige begrunnelser, fordekt som såkalte «verdispørsmål», er gangbar politisk valuta, mener han.

Slik «tillater vi at noen med loven i hånd krever at de som ikke deler deres verdisyn skal leve i tråd med deres verdier».

Derfor er Tajiks religionsforståelse «overdrevent intellektualisert og individualistisk», hevder han.

LES MER: – Hun er ikke et ikon for ateister

Reagerer

Det er sistnevnte formulering Mina Bai griper tak i. Hun synes det er skuffende at en ateist ensidig kjøper konservative muslimers syn på religion. Det «motarbeider liberale, progressive krefter innen islam».

Ved ikke å godta at religionen kan holdes ute av politikken, aksepterer Sterri konservative muslimers holdning om at Gud har siste ord i alt og er avgjørende for hele din identitet, mener hun.

– Basert på det jeg ser og leser er konservative muslimer i klart flertall. De mener liberale muslimer er fæle, og at kun deres tolkning er den rette, sier Bai til Vårt Land.

Dermed havner liberale som Hadia Tajik i en sårbar posisjon, mener hun, siden ingen anerkjenner dem som ekte muslimer.

– Det ekstreme høyre ser liberale muslimer som en trussel mot sitt fiendebilde. Venstresiden ønsker å være hensynsfulle og ta konservative inn i varmen, sier forfatteren, som selv er agnostiker.

I dag er det de konservative muslimene som får holde appell på vegne av muslimer i offentlige sammenhenger, påpeker hun.

– Er ikke bildet ditt av norske muslimer ensidig?

– Det finnes en hel del nyanser, men jeg mener mellomsjiktet heller i konservativ retning.

LES MER: – Tajik forvirrer islamkritikerne

Advarer

Bai advarer mot å ta offentlige personer som Hadia Tajik som en selvfølge.

– En muslim som sier at Gud må vike om jeg er uenig, er sjelden vare. Det er en tankegang som provoserer veldig mange, men spesielt muslimer. Tajik giftet seg med en ikke-muslim, noe som er revolusjonerende innen islam. Du finner ikke mange som henne. Samtidig er det veldig uheldig at Sterri reagerer som om hun var et enkelttilfelle, sier hun, og viser til muslimske reformforkjempere i utlandet, som møter mye motstand.

Islamtolkningen som Bai mener Sterri måler Tajik opp mot, må heller ikke tas som en selvfølge, understreker Bai. For den har ikke alltid vært der. Forfatteren minnes hvordan det var i hjemlandet Iran før den islamske revolusjonen i 1979.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Personlig

– Tajiks islam kjenner jeg fra før revolusjonen. Familien min er sufier. Vi hadde tro og høytider. Islam var noe personlig, ikke politisk. Det var klare linjer mellom de to. I dag viskes disse linjene bort. Som muslim må du være på en bestemt måte, ellers møter du reaksjoner som denne.

– Det tydelige skillet ble jo håndhevet ved maktbruk?

– Ja, men nå innføres det motsatte med makt, så hva er forskjellen?