Et stort bilde av trær i høststemning prydet veggen under Aps landsstyremøte på Youngstorget på tirsdag. Det ga en slags mollstemning og understreket alvoret for ­partiet, som var samlet for å evaluere et historisk dårlig valg.

Det var en åpenhjertig og selvransakende Ap-leder som ­entret talerstolen. Ikke bare tok han ansvaret for det dårlige valget. Han forklarte også hvordan Sp hadde fått til det Ap ikke maktet: Å fange frustrasjonen i deler av distriktsbefolkningen.

LES OGSÅ: Aps valgkamp refses som skivebom

Grønn omstilling

Mye av den samme selvransakelsen viste Støre også i klimapolitikken. Før møtet hadde Ap-lederen ­allerede meldt at partiet nå vil legge inn alle krefter for å få til en ­omstilling av norsk industri. Han vil ha en grønn industri­politikk. Eller som han selv sier: «Vi skal utvikle, ikke avvikle norsk ­industri».

I flere av intervjuene ­etter ­talen viste Støre forståelse for at ­mange opplever at Ap ikke ­maktet å gi tydelige svar i klima­politikken. Mange unge frykter framtiden.

Etter en sommer med klima­demonstrasjoner, hete i ­Europa og bompengekrangel ­bekreftet han at Greta Thunbergs tale i FN gjorde sterkt inntrykk. Hun gikk hardt ut mot verdens ­politiske ledere for deres klima­unnfallenhet.

Helt i begynnelen av hans ­ledertid lovet da også Støre sin egen ungdomsorganisasjon sterk­ere gjennomslag. De har i tiår kjempet for en tydeligere klimapolitikk. Mange av dem hadde nok forventet raskere og tydeligere gjennomslag med Støre som leder. Først i år fikk de partiet med seg på å si nei til konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja.

LES OGSÅ: Støre vil ikke snakke om MDG-samarbeid

Sterk industrifraksjon

Men selv om Støre skulle ønsket seg en tydeligere klimaprofil, finnes det en annen fraksjon som må ivaretas. Industrifraksjonen med fag­bevegelsen i front er selve ­ryggraden i arbeiderbevegelsen.

Dersom Ap skal makte å ­forene en grønn klimapolitikk med en industripolitikk som også ­industrifraksjonen kan leve med, er han avhengig av å ha begge grupperingene med. Kanskje har han også rett når han sier at ­dersom ikke Ap makter det, kan ingen makte å samle disse sidene.

Derfor skal Ap nå ta et klima­krafttak. I talen sin nevnte han en rekke områder som skal ­diskuteres eller utvikles i­ ­tiden som kommer. Noen av dem er havvind, karbonfangst og ­lagring, treindustri og hydrogen fra vind og vannkraft.

Støre siterte også sin svenske kollega Stefan Löfven: «Jeg frykter ikke ny teknologi, jeg frykter gammel». Akkurat det er det ikke vanskelig å forstå.

Derfor hadde han et tydelig budskap til både LO-lederen og AUF-lederen, med en bønn om samarbeidet for å få det til.

Ingen selvfølge

Men det er ­ingen selvfølge at han får ­disse to mektige fraksjonene til å samarbeide. Kort tid før lands­styremøtet kunne man lese i VG om full strid mellom partitopper i Ap om klima. LO-topp Jørn ­Eggum advarer parti­kollega Raymond Johansen mot et klima­samarbeid med MDG. Hans budskap er: «Vi kan ikke sam­arbeide med de som avvikle, ikke utvikle olje- og gassnæringen».

Dessuten er LO-leder Hans Christian Gabrielsen en av de hyppigst foreslåtte kandidater som ny Ap-leder dersom Støre skulle trekke seg. En spekulasjon som fagbevegelsen passer på å holde varm, og som mest av alt er et subtilt pressmiddel for holde Ap-ledelse i øra i olje- og industripolitikken.

Durabelig smell

Kanskje er det ikke så rart at fagbevegelsen forsøker å vise styrke. De gikk på en durabelig smell ­under årets landsmøte. For mens klima­fraksjonen, med AUF i front, ­jublet over land­smøtets nei til å konsekvensutrede­ ­Lofoten, ­Vesterålen og Senja, var ­skuffelsen i LO voldsom.

I etterkant gikk Fellesforbundet Jørn Eggum ut med sin tydelige frustrasjon. Til Dagbladet sa han at saken har kraft til å splitte arbeiderbevegelsen.

På den andre siden vil AUF b­etydelig lenger enn årets miljø­seier. De har vedtatt at de ­ønsker en styrt avvikling av ­petroleumsindustrien innen 2035. AUF-­leder Ida Libak kom den gangen med noe som trolig oppfattes som en krigserklæring i deler av fagbevegelsen: «Norsk olje og gass prøver å fremstille det som at norsk olje og gass er så ren at den er en del av løsningen, ikke problemet. Det er helt feil, og det skal vi i AUF fortsette å si ifra om».

Tøff jobb

Støre har altså en vanskelig jobb foran seg med å samle disse motpolene i eget parti. Det er et prosjekt med stor mulighet for å mislykkes.

På den andre siden har han ikke særlig valg. For Ap er helt avhengig av å lykkes på begge disse to politikkområdene dersom det fortsatt skal være et stort og ledende parti på venstresiden i norsk politikk.

Støre vil derfor legge alt han har av krefter for å få det til. Men han må også være kreativ. For det er jammen ikke lett å se for seg kompromissene som begge sider kan leve med.

Skulle han få det til, vil ­gevinstene være store og Støre vil bli genierklært. Ap-lederen har ­altså alt å vinne på en slik strategi. Men han må lykkes. For både han og Ap har også alt å tape.