Det skal mer til enn en kritisk lederartikkel i Christianity Today for at den evangelikale, hvite velgerbasen skal svikte Donald Trump. Men kan det være en sprekk i muren som utvider seg, eller blir den kontant tettet igjen?
Svaret får vi i november.
Dagen etter at redaktøren i Christianity Today skrev en lederartikkel om at Trump burde gå, annonserte presidentens valgkampkontor at Donald Trump reiser til Miami 3. januar for å lansere «Evangelicals for Trump». En koalisjon de hevder var planlagt lenge før den mye omtalte lederartikkelen.
På samlingen i Florida vil vi se en sterk og samlet bevegelse som fremdeles står last og brast med presidenten. Verken Trump eller valgkampstrategene hans ønsker noen kristenskjær i sjøen, uansett hvor små de er.
Skulle «plante det evangelikale flagget»
En natt i 1953 våknet den verdenskjente evangelisten Billy Graham, gikk inn på kontoret sitt og begynte å notere ned ideer om et nytt magasin. Det skulle «plante det evangelikale flagget, og innta en konservativ teologisk posisjon, men en liberal tilnærming til sosiale problemer».
Magasinet ble til Christianity Today.
Da redaktør i magasinet, Mark Galli, før jul i en lederartikkel skrev at Trump burde gå av som president og advarte evangelikale kristne mot å støtte ham, vakte det derfor stor oppsikt i USA.
Galli skrev også: «(...) vi står overfor et ubestridelig faktum: Presidenten har prøvd å bruke sin politiske makt til å tvinge et annet lands leder til å trakassere og diskreditere en politisk motstander. Det er ikke bare grunnlovsstridig, det er dypt umoralsk».
De utenfor ringen er mest begeistret for Trump-kritikk
Mange var lettet: Endelig er det noen evangelikale kristne som taler Trumps politikk og moral midt i mot. Nettsida til Christianity Today krasjet en periode etter lederartikkelen ble publisert, omtalene og kommentarene fra andre nyhetskanaler var omfattende.
Det var mange utenfor den evangelikale «ringen» som var begeistret over at Trump endelig fikk motstand, og at dette var begynnelsen på slutten for støtten, at denne lederartikkelen var en «game changer».
De har ikke skjønt de evangelikale i Trump-æraen, mener forfatteren Sarah Posner. Hun kommer snart med en boka Unholy: Why White Evangelicals Worship at the Altar of Donald Trump.
Og redaktøren Christianity Today Mark Galli fastslår selv at de snakker for de moderate, sentrum-høyre evangelikale: – Ytre høyre leser ikke oss.
Last og brast i tykt og tynt
Trump var raskt ute med å latterliggjøre lederartikkelen, med twittermeldinger som: «Ingen har gjort mer for evangelikale enn det jeg har. Det er et magasin på ytre venstre, som har gjort det veldig dårlig i det siste». Franklin Graham, Billys sønn, støtter også presidenten i tykt og tynt, som en hel rekke evangelikale ledere, 200 av dem kom med et støtteopprop.
Thank you to Franklin Graham for stating that his father, the late great Billy Graham, voted for me in the 2016 Election. I know how pleased you are with the work we have all done together! https://t.co/40RX2KM4Vv
— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) December 20, 2019
Den motstanden Trump fikk, er på langt nær nok til å rokke den evangelikale støtten, og nær sagt alle er dessuten i mot riksrett. Denne gruppa evangelikale kristne er treffende kalt «Trumps brannmur » – helt umulig å trenge gjennom.
Slik har det vært siden før han ble valgt. Trump selv kvitterte raskt da han ble innsatt for tre år siden: Allerede første arbeidsdag var en av presidentordrene å kutte støtten til organisasjoner som informerer om abort.
Sprekker i muren
Trumps folk jobber hardt for å beholde støtten fra «brannmuren». For selv om det virker som om alt preller av, og at de støtter Trump uansett, har han ikke råd til å miste noen før valget i november. 80 prosent av hvite, evangelikale stemte på ham i 2016. Små endringer i støtten kan få store konsekvenser. For samtidig jobbes det like hardt på andre fronter. Demokratene – selv om de ikke har en kandidat ennå – har skjønt de må ta religiøse velgere mer seriøst enn Hillary Clinton gjorde.
Hun ba aldri om deres støtte. Det gjorde Barack Obama, i 2012 stemte 21 prosent av hvite, evangelikale på ham, mot 26 prosent i 2008. Til sammenligning stemte 16 prosent på Clinton fire år senere.
Hadde hun fått like mange som Obama, hadde hun sannsynligvis vært president i dag. Det er Trumps valgkampteam fullt klar over. Derfor vil de ikke se sprekker i muren.
Lederartikkelen i Christianity Today kan likevel være et glimt inn i at det finnes alternative stemmer på høyresida, som ikke høres så godt.
LES FLERE SAKER HER:
[ • Hvis du er lei av å lese om Donald Trump, blir 2020 et hardt år ]
[ • En av tre amerikanske velgere mener man må tro på Gud for å være «moralsk og ha gode verdier» ]
[ • Norma McCorvey ga amerikanske kvinner mulighet til selvbestemt abort. Så ble hun abortmotstander. ]