Kultur

Skammen foran skjermen

«Jeg har ikke TV», sier de – høyt og stolt. Som om de er bedre enn oss fjernsynsfråtsere.

De dukker gjerne opp i sosiale sammenhenger der du nevner noe du har sett på i det siste. Aller oftest hvis det er snakk om et folkelig underholdningsprogram eller en reklamefilm.

«Jeg har ikke TV, så det har jeg ikke sett», sier de og smiler ­selvtilfreds.

De seriøse dokumentarene og den viktige TV-debatten har de selvfølgelig fått med seg – på nett-TV, naturligvis – men vanlige, lineære fjernsynssendinger blir for trivielt. Det stjeler tiden de pleier å bruke til å lese bøker.

Synonymt med søppel

Fjernsynsfornekterne blir stadig flere. Du ser dem også i avisspaltene, når lokalavisene stiller faste spørsmål av typen «Hva ser du på TV?» «Ser ikke på TV», svarer de kontant, men har aldri noen problemer med å nevne favoritt­roman eller yndlings­artist. For sier du at du ikke ­hører på ­musikk, ser folk bare rart på deg.

TV-mediet er det eneste ­mediet du bør proklamere høyt og klart at du ikke bruker for å vinne kredibilitet i sosiale sammenhenger. For når hørte du sist noen si: «Jeg har ikke radio» ­eller «Jeg leser ikke bøker» uten å krympe litt i stolen?

Som om TV-skjerm er synonymt med søppel.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Snegledokumentar

«The ­medium is the message,» er et kjent sitat fra medieforskeren Marshall McLuhan. Fjernsynsfornekterne har kanskje studert medievitenskap og forlest seg på teori som gir dem et skeivt bilde av det som skjer på skjermen. For fjernsyn er tross alt bare et medium og kan romme alt fra såpeserier til snegledokumentarer i svarthvitt, på samme måte som radio kan kringkaste alt fra prekener til popmusikk.

Du kan si du leser aviser selv om du bare fordyper deg i tegne­serier og brudebilder. Definisjonen på ei bok er strengt tatt bare tekst eller bilder mellom to permer. Likevel har mange et ­behov for å understreke at det er ­medium de nesten ikke bruker i det hele tatt, fordi skammen over å innrømme det motsatte blir for stor.

LES OGSÅ: Årets beste tv-serier

Smugtitting

Men vi ser i smug. Ifølge SSBs store mediebrukundersøkelse så tre av fire av Norges befolkning på TV en gjennomsnittsdag i 2014. Og vi gjorde det i hele 132 minutter.

Det eneste mediet som flere bruker daglig, er Internett, som ni av ti er innom på en gjennomsnittsdag. Bare én av fire leser en bok. Likevel er det vanligere å skryte av å ha pløyd gjennom seks bind av Min Kamp enn å ha sett alle seks sesongene av Lost.

TV-vanene forandrer seg. Spesielt unge mennesker strømmer mer og ser mindre lineære sendinger. Og da strømmer de ­naturligvis kvalitetsserier fra HBO, i små porsjoner av gangen. For det er ingen som vil stå fram som fjernsynsfråtsere, som ­sluker serier sesong for ­sesong. «Jeg leste ti romaner på fire uker» blir ikke tatt imot på samme måte som «jeg så ti ­sesonger av en serie».

LES KOMMENTAREN: Vi ser ikke så mye tv sammen lenger, men ser gjerne på folk som gjør nettopp det

Noe å snuble over

Men nå er det på tide å bli kvitt skammen. Fjernsynet er tross alt hjemmets mest sosiale medium. Den kan brukes av hele familien på en gang, og pludringen fra Sommerbåten kan holde deg med selskap når du er hjemme alene. De som ikke har TV, går dessuten glipp av gleden over å bla seg gjennom kanalene og snuble over en sær serie, dristig debattsending eller et pussig prateprogram du ellers aldri ville fått med deg.

Dessuten er det utrolig deilig å slippe å velge selv. I stedet for å bruke timer på å plukke ut pliktløp i strømmetjenestenes mylder av serier du burde ha sett for lenge siden, kan du krype ned under ullteppet og la fjernkontrollen lede vei. Da kan du slappe av med alt fra Sinnasnekkeren til Hotel Cæsar, med verdens beste unnskyldning: Det var ikke noe annet på TV akkurat nå.

Men da er du faktisk nødt til å få deg TV først.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur