Når pinnsvinet kryper ut av hiet om våren, er det med prøvende skritt. Mens vårsola skjærer skarpt i øynene, venner pinnsvinet seg sakte til omgivelsene, vel vitende om at farene som var der i høst, fortsatt kan lure rundt neste sving.

Om noen dager skal Bolla Pinnsvin gå til skole og barnehage igjen. Koronasmitten er under kontroll, sier myndighetene. Vi kan begynne å lette på restriksjonene. Men klarer vi det etter fem uker i frykt?

Om noen dager skal Bolla Pinnsvin gå til skole og barnehage igjen. Foto: Unsplash.com

Hva er det de holder på med?

Vi følger ikke smittetallet time for time lenger. Men vi skvetter likevel når vi ser en gammel film der noen tar hverandre i handa eller klemmer seg sammen i en stor gjeng. Eller danser! Hva er det de tror de driver med?

Det er merkelig hvor raskt begrensa kontakt har blitt normalen. Vi skuler på hverandre i butikken, går lange buer utenom på skogsstien og skjeller på hverandre i sosiale medier. Rygger tilbake hvis bankterminalen ber oss taste pinkode. Det kan umulig være trygt?

Tanken på å skulle gi noen en klem, er veldig fjern.

Frykten blir ikke borte

Folkehelseinstituttet er bekymra for at de strenge tiltakene vi har gjennomført de siste ukene, kan by på problemer også når vi er på vei tilbake mot en normalsituasjon.

I Folkehelseinstituttets notat fra palmesøndag understreker de at signalet myndighetene har sendt oss, har vært at de har en nullvisjon, og at folk derfor opplever en hver smittefarlig situasjon som et brudd på myndighetenes strategi.

Når myndighetene ber oss om å holde avstand, holde oss hjemme og ikke ta på hverandre, skaper det frykt. Og den frykten blir ikke nødvendigvis borte når det lettes på tiltakene.

Vi er bekymret for de kontaktreduserende tiltakenes negative virkninger på folkehelsen, skriver Folkehelseinstituttet i notatet.

Foreldre holder ungene hjemme

Folkehelseinstituttet innrømmer at det kan være utfordrende å skru av tiltakene, fordi folk kan forlange garanti mot smitte for å gå tilbake til hverdagslivet. Og den garantien er ikke mulig å gi. De er redde for at vi skal lage våre egne restriksjoner når myndighetene letter på sine.

Allerede har vi lest intervjuer med foreldre som vil fortsette å holde barna hjemme selv om skolene åpner, fordi de er redde for smitte. Over 25.000 har skrevet under et opprop om å ikke åpne skole og barnehage igjen etter påske. Facebook-gruppa «Barnet mitt skal ikke være prøvekanin for covid-19» har 20.000 medlemmer.

Barneombudet ber foreldre la seg styre av fakta og ikke av frykt, og lytte til råd fra fagfolk.

Men det er mange uautoriserte fagfolk der ute nå.

Foto: Thomas Brun «Alt blir bra», skriver barna og tegner regnbuer på asfalten. Foto: NTB scanpix

 

Samfunnet åpner gradvis

Når kan vi senke skuldrene igjen? Det er tvilsomt at Erna Solberg kommer til å stå på en pressekonferanse og si: «Slapp av, folkens, nå er det over. Det er bare å fortsette som før.»

I stedet kommer samfunnet til å åpnes gradvis, mens vi følger med på hvordan det påvirker smittesituasjonen.

Isolasjon er heller ikke risikofritt. En av fire nordmenn syns hverdagen er psykisk belastende, viser en undersøkelse fra Norsk koronamonitor forrige uke. Uka før var andelen nærmere en av tre – påska har antakelig hatt en positiv effekt på folks psyke.

Samtidig rapporterer hjelpetelefonene om økt antall alvorlige henvendelser. Sårbare barn har fått det enda verre enn før.

Kostnadene av å lukke ned må også tas med i regnskapet.

Ingenting er helt trygt

Vi trodde at restriksjonene skulle fjerne trusselen. At vi skulle slippe ut igjen når det var trygt. Men ingenting er helt trygt.

«Alt blir bra», skriver barna og tegner regnbuer på asfalten. Vi håper de har rett, men vet at alt ikke blir bra med en gang. Vi kommer til å håndhilse igjen, men antakelig ikke på en stund.

Verden er brutal: Mennesker dør. Folk blir syke. Også av andre sykdommer enn korona. Det har vi nesten glemt her vi sitter og følger hvert koronadødsfall i sanntid. Det nytter ikke å være redd, men det hjelper å være forsiktig og følge faglige råd: Vaske hendene grundig og unngå store folkemengder. Vi kan ikke helgardere, men vi må fortsatt beskytte oss når vi kan.

Selv om det er langt til bilveien, må pinnsvinet likevel passe seg for grasklipperen. Og du vet aldri når det kan komme en sulten katt. Men det er ikke et argument for å ligge hele sommeren gjemt i kompostbingen.

 

Les mer om koronakrisa:

• Psykolog Hedvig Montgomery: Det kommer til å ta lang tid å bygge opp tilliten til hverandre igjen

• Veslemøy Østrem: Har vi gjort nok for å beskytte barna i denne krisen? Dessverre er svaret nei.

• Ane Bamle Tjellaug: Jeg orker ikke late som om denne krisa gjør meg til et bedre eller et mer empatisk menneske.