Rødgrønn storeslem

Rødgrønn side får hele 100 av 169 mandater i Stortinget, skal vi tro Vårt Lands ferske måling fra Norstat i mars.

Framgangen ikke nok

Selv om Høyre går fram med 4,4 prosentpoeng, til 23,3, monner det ikke til å veie opp for de svake målingene for regjeringens to småpartier. Venstre får 2,2 prosent og KrF havner på 3,1. Begge partiene ligger godt under sperregrensen. Dessuten greier ikke Frp, som er regjeringens støtte-parti, å holde på oppturen etter sin regjeringsexit. Partiet får kun 12,7 prosent i mars. Dermed er Solbergs regjering langt unna et flertall.

Dessuten gjør Ap en av sine bedre målinger på lang tid. Partiet går fram med 2,7 prosentpoeng til 26,7. Dersom Ap-leder Jonas Gahr Støre skulle danne regjering på grunnlag av denne målingen, hadde han hatt flertall sammen med kun Sp og SV. Disse tre partiene ville hatt 90 representanter, til tross for at Sp har gått tilbake etter sine toppnoteringer på rundt 20 prosent. Den ferske målingen gir Sp 14,6 prosent. SV klarer seg godt, og går opp til 7,6 prosent.

Usikre velgere kommer hjem

Selv om en del velgere beveger seg mellom partiene, handler Høyre og Aps framgang mest om mobilisering av usikre velgere og hjemmesittere. I februar sa 58 prosent av Høyres velgere, fra stortingsvalget i 2017, at de fortsatt vil stemme på partiet. I mars har dette tallet steget til 71. Statsminister Erna Solberg har altså klart å mobilisere hele 13 prosent av sine gamle velgere til å komme hjem.

LES OGSÅ: Valgforskere: Ap og Høyre vil «tjene» på koronakrisen

For Ap er tallet nesten like høyt. I februar sa 63 prosent at de ville stemme Ap igjen. På en måned er andelen vokst til 73 prosent. Støre har altså hentet tilbake 10 prosent av gamle velgere fra 2017. Dette forklarer mye av veksten til de to partiene.

Flytter seg internt i koalisjonen

Tar vi utgangspunkt i ferske velgervandringer, er det lite som tyder på at det kommer til å skje store forflytninger mellom de to regjeringsalternativene. Tallene viser at de aller fleste går til et naboparti. Et eksempel på dette er at den største andelen som har forlatt Venstre, sier de vil gå til Høyre. Dette utgjør omtrent 16 prosent av Venstres velgere i 2017. På samme måte har rundt 11 prosent av SVs velgere beveget seg til Rødt. Kuriøst nok finnes det velgere som går mellom Høyre og Rødt, eller mellom SV og Frp. Men disse velgerne er få, og bidrar ikke til store forflytninger mellom regjeringsalternativene.

Det er få velgergrupper som sier de vil bytte til et parti i et annet regjeringsalternativ ved neste valg. Et unntak er KrF som ser ut til å lekke en relativt stor andel velgere til Støres alternativ. 22 prosent av dem som stemte KrF i 2017 oppgir at de vil stemme rødgrønt ved neste valg. 12 prosent peker på Sp, mens 10 prosent på Ap. I tillegg kommer en del usikre velgere. Siden KrF er et lite parti, utgjør denne gruppen ikke mange velgere. De er likevel verdt å nevne, fordi partiets fall under sperregrensen kan handle om nettopp denne gruppen.

Landsmoder i koronatid

Både Høyre og Ap har altså gått markant fram den siste måneden. Det handler både om at mange flokker seg til de tunge og store partiene i krisetider. Vi så den samme tendensen under finanskrisen.

Dessuten har Solberg blitt et slags politisk ankerpunkt i en 
periode med mye frykt, usikkerhet og krisestemning. Solberg har vist seg som en landsmoder. Hun har talt direkte til folket gjennom TV, holdt pressekonferanse for barn, og hun har svart gjentatte ganger på de samme spørsmålene med stor tålmodighet. Solberg har vært den desidert mest synlige politikeren i denne ­krisetiden og har derfor vunnet tillit hos mange.

Opposisjonens hærfører

Ap-leder Støre har fått en tilsvarende rolle. Han maktet å samle Stortinget om ny kriselov, da regjeringens forslag ikke fikk flertall. Dette fikk han ros for av samtlige partier på Stortinget. Han har også framstått som den førende opposisjonspolitikeren i Norge. Mens Støre tidligere har strevd med å innta nettopp denne rollen, har han nå trådt fram med tydelighet og tyngde.

LES OGSÅ: Berit Aalborg: Støre fikk med rett ros for å ha loset i land kriselov i Stortinget

Kanskje handler dette om at Støre er en seriøs politiker som ikke kler spill og spetakkel like godt. De siste ukene har vi kjent ham igjen i den stødige rollen som en gang gjorde ham til en svært populær utenriksminister. Trolig er dette også en rolle han vil ta dersom han blir statsminister. Dette er det mange som setter pris på.

Koronakrisen kan endre mye

Som tidligere vist tyder mye på at folk holder seg til partier i samme 
regjeringskoalisjon. Samtidig ser vi en dragning mot de store partiene i krisetider. Begge disse tendensene er kjente fenomener, som valgforskere ofte har pekt på.

Men det som fortsatt er usikkert
 er hvor lang og krevende korona-
krisen blir. Når den første og kaotiske perioden er over, kan det bli roligere. Men det er mer sannsynlig at utfordringene både helsemessig og økonomisk blir større.

Hvordan Solberg, Støre og 
resten av det politiske Norge takler 
denne lange og ufordrende 
perioden kan få store konsekvenser for hva det norske folk vil stemme høsten 2021.

Definerende krise

Derfor er det vanskelig å spå utfallet halvannet år fram i tid. Det som er sikkert, er at de politikerne som makter å få folkets tillit i denne perioden, vil bli pekt på høsten 2021.

Det blir ofte sagt at det politiske
 minnet er kort. Men akkurat nå står vi i en krise som vil definere en hel generasjon og norsk politikk 
i mange år fremover.

LES OGSÅ: Vårt Land om første krisepakke: Stortinget på sitt beste

LES OGSÅ: FHI frykter «store negative ringvirkninger» av ny koronastrategi