Torbjørn Røe Isaksen

Arbeids- og sosialminister (H)

Du ble kanskje permittert i mars da den enorme bølgen av permitteringer kom etter smittevernstiltak, oljeprisfall og koronasjokk i verdensøkonomien. Nå sitter du og lurer på hva du egentlig kan bruke timene, dagene og ukene til. Du vil gjerne bidra.

Jeg skal være den første til å ønske at du kommer tilbake i full jobb så fort som mulig med oppdrag og kunder i hopetall. Det er best for din privatøkonomi. For bedriften du jobber i. For landet. Men vi vet at det kan ta tid å få samfunnet tilbake til normalen. Så hva kan du gjøre i mellomtiden? Og hva kan du ikke gjøre?

Finnes det arbeid, bør du få lønn

Du kan altså ikke hjelpe til eller jobbe hos arbeidsgiveren din hvis du er 100 prosent permittert, fordi det å være permittert rett og slett betyr at det ikke er arbeid til deg. Skulle det dukke opp oppdrag, vel, da er grunnlaget for å permittere deg borte. Arbeidsgivere som spiller på ansattes samvittighet, burde vite bedre. Finnes det arbeid, bør folk jobbe og få lønn. Arbeidsgivere kan permittere sine folk delvis. Dette er det lagt til rette for med nye regler.

Flere ting du kan gjøre

Som hovedregel gis ikke dagpenger til personer i utdanning eller opplæring, eller personer som har ulønnet arbeid. Begrunnelsen er at man da ikke kan anses å være reell arbeidssøker. Det finnes likevel en rekke unntak, som gjelder utdanning, deltakelse i arbeidsmarkedstiltak og i introduksjonsprogram, samt for visse typer frivillighetsarbeid og ulønnet arbeid av sosial karakter.

Frivillighetsarbeid kan være forenlig med å motta dagpenger. Hovedregelen er at alt arbeid som vanligvis gjøres uten godtgjørelse, trenger du heller ikke føre i meldekortet. Det kan være arbeid for humanitære organisasjoner, politiske partier, religiøse organisasjoner og idrettslag. Arbeidstiden må begrenses til maksimalt fire dagsverk per uke, slik at den permitterte også kan være aktiv i søking etter arbeid. Det er altså ingen grunn til at koronakrisen skal strupe det frivillige Norge.

Kakelotteri, loppemarked og lignende for idrettslaget er selvfølgelig greit. Men det er noen grenser i regelverket, og det å drive kiosken for idrettslaget blir å regne som jobb. Det må du føre opp på meldekortet.

Frivillighetsarbeid for eldre og funksjonshemmede skal ikke føres på meldekortet dersom det er hjelp eller tjenester for å bedre deres livskvalitet, som besøkstjeneste og andre sosiale tjenester. Og dersom det er en type tjenester som man normalt ikke ville betalt for.

Ulønnede verv og idrett som ulønnet hobby/fritidsaktivitet anses som hovedregel å være forenlig med retten til dagpenger, så lenge disse ikke er til hinder for å jobbe fulltid.

Ulønnet kunstnerisk virksomhet på amatørbasis følger samme logikk. Det er innenfor. Mens å skrive artikler, produksjon for utgivelse, salg eller utstilling, øving og andre forberedelser for yrket/faget skal føres på meldekortet.

Utdanning for permitterte har nylig blitt enklere. Regjeringen har vedtatt at personer på dagpenger som studerer eller er i opplæring slipper å føre dette opp på meldekortet, forutsatt at de ikke mottar støtte fra Lånekassen. Denne regelen gjelder t.o.m. 1. september.

Spør Nav

Er du i tvil om du skal føre opp frivillig arbeid på meldekortet, så kan du spørre Nav. Det er altså gode muligheter til å bruke permitteringsperioden til å bidra, men ikke med arbeid som ellers ville vært lønnet.

LES MER:

Misjonssambandet permitterer over 150 ansatte: – Kan komme enda flere

Veslemøy Østrem: «Denne krisen ligner ikke noen annen. Men etterpå kan vi få et samfunn der ulikhetene igjen øker»

Drama om asylbarn spisser seg til – Høyre setter foten ned for Moria-løsning