Norges bidrag er puslete

Hilde Frafjord Johnson

Tidligere spesialutsending for FN

«The biggest humanitarian horror story of the 21st Century.»

Det er begrepet FN bruker om situasjonen i Idlib-regionen i Syria. Tre millioner mennesker er klemt mellom fiendenes posisjoner og er gjenstand for massive bombeangrep fra syriske styrker. Med mindre den nylig inngåtte våpenhvilen mellom Russland og Tyrkia nå virkelig stanser dem, vil et massivt eksodus av mennesker fra området være en realitet. Situasjonen er allerede svært graverende. Omfanget av internt fordrevne er det største siden krigen startet og ifølge FN i ferd med å bli på størrelse med 2. verdenskrig.

Sivile i kryssilden

Av nesten 900.000 mennesker som er tvunget fra sine hjem og sine telt de siste tre månedene, er 80 prosent kvinner og barn. 300.000 har flyktet bare siden februar. Russisk-støttede syriske styrker satte i gang en offensiv i desember og januar mot det siste store opprørskontrollerte området og deres strategiske posisjoner. De skulle påføre opprørerne et endelig nederlag. Samtidig har tyrkiske styrker rullet inn mot den tidligere «deeskaleringssonen» for å ta kontrollen over området.

Og det er her de sivile har havnet i kryssilden. De flykter til flyktningleirene nær den tyrkiske grensen. 500.000 av dem er barn. Med temperaturer som kan komme ned i syv minusgrader og snø fryser barn nå i hjel.

Mange prøver å komme seg videre, men Tyrkia har stengt grensen. De vil hindre en ny tilstrømning. President Erdogan har fått store problemer på hjemmebane på grunn av flyktningsituasjonen. Landet har allerede 3,5 millioner syriske flyktninger innenfor sine grenser.

LES OGSÅ: «Jeg sov med den rosa lua mi fordi den er av ull. Mamma sa jeg ville bli syk og måtte til legen hvis jeg gikk ut i snøen»

Midlertidig våpenhvile

Inntil de siste kamphandlingene har Tyrkia endog deportert syrere til grenseområdene mot Syria og har forberedt deportasjoner videre inn i Syria. Nå sendes de til Hellas i stedet. Men for flyktningene inne i Syria er det ingen andre steder å dra. Og de som nå er igjen er de mest sårbare. Det var nok ikke deres situasjon som førte til samtalene i Moskva for få dager siden. Det kunne blitt en krig mellom Russland og et NATO-land. Det førte til forhandlinger og en våpenhvile.

Men mye tyder på at den vil være midlertidig. Syrias president Assad har til hensikt å ta kontrollen over hele landet, inkludert Iblib. Det betyr at vi må være forberedt på eksodus. Og da er signalene fra EUs toppmøte for en uke siden lite oppløftende. De skulle enes om en felles politikk for å håndtere flyktningkrisen først og fremst ved å stille klare krav til Tyrkia om å stenge grensene til Hellas og Europa, samtidig som EU skulle bistå flyktningene i nærområdet.

Hjelp er ikke nok

Flyktningene er nå gjenstand for et uverdig politisk spill mellom stormakter og vestlige land som først og fremst tenker på egen politisk overlevelse. For hjelp er ikke nok. Det trengs en bedre fordeling av byrdene. Men det kom ingen signaler om avlasting av Hellas og Tyrkia gjennom felleseuropeiske løsninger. Heller ikke fra den norske regjeringen. Noen få telt, senger og tepper, slik Norge bidrar med, monner forsvinnende lite. Dersom det ikke tas grep nå, både i dialogen mellom stormaktene og med mer omfattende tiltak for å avlaste Tyrkia og Hellas, vil vi alle ha et felles ansvar for den katastrofen som kommer.

Frp frir til hjemlig frykt ved sitt utspill om å avvise alle asylsøkere derfra med henvisning til Tyrkia som «trygt land». Det er det samme som å avvikle asylinstituttet. Det er et brudd på flyktningkonvensjonen. For Tyrkia anerkjenner bare retten til å søke asyl for personer som kommer fra Europa. Ingen flyktninger fra Asia, Afrika eller Syria får mulighet til å søke om beskyttelse eller flyktningstatus der. De har ingen rettigheter. Det er ingen løsning.

Norges bidrag minner om avlat

Fremfor å lytte til ytre høyre, bør regjeringen være pådriver for en beredskapsplan for hva som må gjøres når våpenhvilen opphører. Her må europeiske land være klare til å ta grep, og det raskt. Men krisen er her allerede. Norge bør nå vise vilje til å ta et første skritt og ta imot noen av de mest sårbare flyktningene fra Syria. Finland har gjort dette. Vi kan også gjøre det. Venstre og KrF må nå kjenne sin besøkelsestid. Ellers minner Norges puslete bidrag aller mest om avlat. Det bør ikke være en humanitær nasjon som Norge verdig.

LES MER:

[ Drama etter at Tyrkia åpnet grensen til Hellas: – Situasjonen på de greske øyene vil forverres ]

[ Frp lanserer ti tiltak for å hindre ny flyktningstrøm. – De vil avvikle asylinstituttet, mener asylorganisasjon ]

[ Berit Aalborg: «Norge må gjøre som Finland: Ta imot særlig sårbare flyktninger.» ]

[ Bomber regner over Idlib – ti skoler rammet på én dag ]