Samarbeidsprosjektet mellom Garness, forfatteren Jostein Ørum og Stefanusalliansen, handler om Jesu siste uke og mennesker som lider for sin kristne tro i dag. Garness-tvillingen Ingelin Reigstad Norheim har – i anledning turneen – uttalt at de håper publikum skal få del i lovsangen og håpet som sprudler fram fra påskedag; at Jesus lever og at ingenting kan skille oss fra Kristi kjærlighet.

Motstrøms

I en fullsatt Storsalen ­menighet i Oslo sist fredag, satt publikum tydelig pris på de nyskrevne påske­sangene om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Hvorfor ikke flere artister finner det bryet verdt å gjøre som Garness, når påsken tross alt er kristendommens viktigste høytid; det budskapet står og faller med, er merkelig.

Et mylder av julekonserter kan være fint, hvis kvaliteten er bra og billettene ikke uforholdsmessig dyre. Det kunne også vært bra hvis man fordelte det ­sterke engasjementet for adventskonserter til andre kristne høytider – for eksempel påsken.

At Ingebjørg Bratland og Espen Lind bruker tiden før påske til å turnere i kirkene med gamle salmetekster til nyskreven musikk, er flott. Selv om det er mot den kirkemusikalske pop-strømmen, så trekker de folk.

Kanskje kan den gode responsen på konsertene til Garness’ og Bratland/Lind gjøre at flere får samme idé neste år? Så får man heller diskutere om 370 kroner (Garness) og 525 kroner (Bratland/Lind) per billett er dyr førpåske-konsert eller ikke.

Brodden av budskapet

Musikksjefen i Frelsesarmeen, Jan Harald Hagen, hevdet i Vårt Land i desember 2017, at de dyreste kirkekonsertene i Norge stengte de som ikke hadde råd til slike opplevelser ute: «Med det omfanget og prisnivået slike konserter har fått, synes jeg det tar litt brodden av evangeliet; nemlig hvem Jesus først og fremst kom til,» mente han.

Det er kraftig kost fra et kirkesamfunn som har et godt renommé langt utenfor kirkeveggene. Selv om jeg ikke ser noen grunn til å betvile julemusikantenes gode intensjoner, så ville nok en god del av dem ha holdt kirkekonserter i påsken også, hvis de hadde visst at det kom like mye folk som i førjulstiden.

Men det gjør det ikke. Påsken er påskefjell, påskekrim, påskeferie og – for noen få (sammenlignet med jula) også påskegudstjenester. Det er dessuten færre påskesanger- og salmer å velge mellom, enn tilsvarende julerepertoar. Bortsett fra «Påskemorgen slukker sorgen» og «Deg være ære», så er heller ikke dette sanger Ola Nordmann har under huden.

Bach og Mozart

Da er det annerledes med den klassiske musikken. Bachs påskepasjoner (Johannes og Matteus-pasjoner) har også fått en helt spesiell plass i den stille uken i påsken. Også Mozart, Brahms og Händel har skrevet verk som er mye brukt i påsken.

Klassiske komponister og utøvere har i mye større grad enn populærmusikalske artister latt påskehøyden få prege sitt kunstneriske repertoar og liv. Naturligvis har det med tradisjonen for slik musikk å gjøre, hvor veldig mye har dreid seg om nettopp kirkemusikk. Kanskje skyldes det også en mindre kommersiell holdning til musikk, enn det som alltid har vært en viktig del av pop-musikken?