Jeg var blant dem som trodde at de oppkvikkende bladene som fløt opp til overflaten i min blåe kopp med blomster på, var plukket i et lite skogholt, like rundt hjørnet. Det koster meg mye å si at jeg ble lurt. En dag gikk min forståelse fra «poesi» til «prosa». Det var flere prosents sjanse for at jeg ble svindlet – at teen og krydderet mitt var dyrket på svære industribruk et sted i Øst-Europa, dynket i fargestoffer og «vernemidler» som det ikke sto noe om på pakken, og med litt grus i bunnen for vektens skyld. Jeg ble svindlet. I hvert fall kanskje.

«Fotfølger» maten

Matvaresvindelen er stor, større en narkotikasvindelen, vet vi nå. For matvaresvindel er bedre «butikk» enn narkotika, økologisk matsvindel og «forfalskning» inkludert. Opplysningene får vi fra molekylærbiologer ved store universiteter og forskningssteder, som roper varsko og ber om støtte – økonomisk, som annen – i arbeidet med å «fotfølge» varene fra start til slutt, verden over. Og – det utvikles apper, som gjør at vi, amatørene, kan legge smarttelefonen på en pose ris, og vipps, så er innholdet kontrollert, eventuelt avslørt.

Ansvar for oss

«Det er flere penger i matsvindel enn i narkotika, matvaremarkedet er simpelthen større, og de kriminelle gruppene bruker ofte samme logistikk, samme nettverk og samme transportruter. Det er svært bekymringsfullt», sier Christopher Elliott ved Queen University i Nord-Irland, en av verdens fremste professorer i molekylærbiologi. Han varsler kamp. Takk for det, vi skal klappe den fram. Politikerne må klappe den fram, de som har «ansvar» for oss. Det handler om verdens helse og etikk.

Blysukker og knust kalk

Matvaresvindel er ikke noe nytt, den kan spores tilbake til Romerriket, hvor vin ble søtet med blysukker og brødet tilsatt pulverisert kalk. En av de alvorligste sakene i moderne tid, fant sted i Kina i 2008, hvor man oppdaget at melkepulver var tilsatt høye konsentrasjoner av det giftige stoffet melamin, for å øke proteininnholdet. Melamin gir store nyreskader og i løpet av få uker ble 300 000 kinesiske spedbarn syke, flere døde. De hyppigst forfalskede produktene er melk, olivenolje, honning, krydder, alkohol, fisk og kjøtt, som fortynnes, forringes og tilsettes ulovelige og kunstige ingredienser. Gammel tunfisk friskes opp med fargestoff, og det blandes hakkede blader og sand i krydderet. Oppfinnsomheten er grenseløs, sier forskere.

Provoserer

På sensommeren i fjor satte jeg tennene i et knallrødt, nærmest lakkert eple, kjøpt på nærmeste butikk. Det smakte godt. Men jeg tenkte, dette kan da umulig være naturens verk? Vi kjøpte noen, men lot dem ligge – de lå i tre måneder, like friske og fine – så kastet vi dem, tilbake til naturen. Akkurat det var ikke bra, tenkte jeg etterpå. For noen år siden var jeg del av journalistgruppe, som plukket ut og sendte en del varer til Statens Institutt for folkehelse, for «kontroll». Resultatet var nedslående. Nærmest på alle punkter. Det vi trodde var renest av alt, en pose myntete fra apoteket, inneholdt tre ganger tillatt norsk dose av giftstoffer. Det vakte oppsikt. Så stilnet det igjen.

Også økologisk

Jeg tror på «økomerket», det skulle bare mangle. Men vi får nå vite at økologisk mat i høyeste grad er med i svindlerregnskapet. Kristian Holst Laursen ved Københavns Universitet, presenterte - sammen med sin forskningsgruppe på Institutt for Plante- og miljøvitenskap - en analyse som avdekket at økologisk mat ikke er noe unntak. Han sier: «Økologiske produkter er opplagte emner for svindel, for tiden. Vi kjøper økologisk mat som aldri før, de er dyrere enn andre varer, derfor er svindelen enda bedre butikk enn alminnelige varer.»

Skrekkeksempel

For noen år siden, nå, gikk det rykter om at et parti ris laget av plast i Afrika og Sørøst-Asia. Det fant man ikke noe belegg for. Til gjengjeld ble det oppdaget en enorm mengde ris, som var lagret under elendige forhold i ti år, og som ble frisket opp igjen for salg – den gamle, grønne risen var først behandlet med blekemiddel, deretter lakkert med parafinolje for å gjenskape kornes blanke overflate. Så eksportert.

Matfortellingen

Dette er den skumle delen av verdens matvarefortelling. Vi skal ikke skremmes til sult, det aller meste går rett og riktig for seg, ingen panikk. Vi skal spise i ro og fred og med tillit og prise dem som driver ærlig og redelig til alles beste. Og så – altså – trappes kampen mot svindelen opp. Forventningsvis under mottoet: Hvor galt skal det gå før det går riktig galt?