Nyheter

Livet som hamster

Her er et bilde på det moderne samfunnet: Folk løper og løper uten å rikke seg av flekken.

Sentrumsløpet sist lørdag var for mosjonistene den samme festen som vårsleppet av kuene var for bøndene.

Jeg skriver var. For stadig færre kuer slipper ut av fjøset. De får aldri oppleve frisk luft og vakker fuglesang.

Heldigvis kan både bønder og andre mennesker fortsatt bestemme selv om de vil være ute eller inne. Om lag 8.000 løp Sentrumsløpet lørdag, og jeg møter enda flere som både sykler, går og jogger i parker og i skogen til daglig.

LES OGSÅ: Bacon er sunnere enn sukker

Likevel: Mange moderne mennesker velger frivillig å leve livet sitt som hamstere. De har definert seg som innedyr, og de holder formen ved like ved å spinne rundt i hamsterhjulet.

Litt komisk

Det er blitt et vanlig syn i byen, muligens også på bygda for alt jeg vet: Når man går forbi et helsestudio, ser man folk oppstilt på rekke og rad innenfor gulv-til-tak-vinduene. Noen løper på tredemølle, noen tråkker på stepmaskiner og noen sykler på ergometersykler.

De ser ut som utstillingsfigurer som har tatt på treningstøy og har lyst til å rømme. Men de rømmer ikke. De vil være inne.

Jeg skjønner at det sier noe om tidsklemma. At folk er travle. Selvsagt sier det også noe om behovet for komfort, når det er mørkt og slapsete ute.

Men hva skal man si når man møter dette synet i april og mai? Når man kan få sol i ansiktet, kjenne brisen mot huden, dra inn duften av skog og bråtebrann og se hestehov og hvitveis? Hvorfor er så mange villige til å betale penger for å trene på et sted hvor det ikke er natur?

LES MIN TRO: Legen Wasim Zahid vendte islam ryggen

Der betaler de i tillegg for å stå stille mens de løper. På tredemøllene løper de sine tre eller ti kilometer uten å flytte seg en meter. Dette krever energi. Og den kjøper de. Disse mosjonistene betaler for elektrisitet som kan hjelpe dem til å holde seg i ro på samme kvadratmeteren mens de er på «tur».

Det er unektelig litt komisk. Og ikke særlig miljøvennlig.

Fremmedgjort

Ikke misforstå: Jeg synes bevegelse er bra. Selv om vi både er laget for å bevege oss ute og bevege oss mye, så er det bedre enn ingenting å bevege seg lite og å gjøre det inne.

Jeg har selv løpt en del på tredemølle de glatteste dagene den gang jeg var aktiv løper. Jeg har syklet på ergometersykkel også, ikke minst da jeg trente meg opp etter en alvorlig skade.

Så mitt ærend er slett ikke å kritisere disse oppfinnelsene. De har absolutt mye for seg.

Likevel: Hva sier det om samfunnet vårt dersom det vanligste er å parkere seg selv når man er på «treningstur»? Sier det noe om at vi er blitt fremmedgjorte? At vi oppfører oss som om vi trives bedre i fengselet enn ute i friheten? At de kommersielle aktørene har klart å innbille oss at det kunstige alternativet er bedre enn the real thing?

Verdens enkleste

Jeg ser noe av det samme innen klatring, som også er en menneskelig urbevegelse. På spørsmål om hvorfor han klatret, pleide den legendariske professoren Arne Næss å svare: Hvorfor har du sluttet? Vi klatret da begge som barn.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Klatring er den prosentvis raskest økende mosjonsaktiviteten i Norge. Men stadig flere av dem som klatrer gjør det bare på innendørssentrene, som nå finnes i snart hver by i Norge. Ikke noe galt sagt om dem, de er lette å ty til når man har det travelt, når det regner eller når man ikke har noen partner.

For å klatre ute må man dessuten eie en del utstyr – og beherske å bruke det. Dette gjør at terskelen for å klatre ute forståelig nok blir noe høyere. Men slike mekanismer gjelder ikke for løping og gåing, verdens enkleste bevegelser.

Speilbilde

Når man løper eller går på tredemølle, ser man som oftest sitt eget speilbilde. Enten i et vindu, eller i de store speilflatene ethvert helsestudio må ha for å få plass til kundenes muskler.

Når man løper eller går ute, møter man verden. Man gir seg selv muligheten til å komme til steder med god utsikt. Blikket kan sveipe over en vid horisont og sinnet får et stort rom å vandre eller hvile i.

En tur ut er en tur i friheten. Det innebærer noen veivalg og kanskje noen uforutsette utfordringer, men sånn er det å være menneske.

Så er det da også et veivalg å velge hamsterlivet.

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter