Korona-bomskudd i NRK

Stort sett har tungt statsfinansierte NRK løst samfunnsoppdraget utmerket i denne koronakrisens tid, inklusive timelange fjernsynssendinger med reportasjer, debatter, nyheter og analyser, men de traff dårlig i Fredrik Solvangs Debatten tirsdag kveld.

Der fikk forsker Gunhild Alvik Nyborg ved Oslo universitetssykehus (OUS) i det vide og brede slå om seg med krisemaksimering og lite heldige krigsmetaforer, som at norske myndigheters strategi mot koronaviruset er som å stå uvirksomme når tyskerne allerede har invadert oss, der slagskipet Blücher har unnsluppet kanonene på Oscarsborg og er på vei til å klappe til kai i Oslo.

Motstemme trenger motstand

Nyborg er en motstemme som hevder at spredningen av koronasituasjonen i Norge er helt ute av kontroll, men ble i Debatten møtt med altfor få kritiske innvendinger. Etter massiv kritikk fra både faglige og andre hold, erkjente da også NRK onsdag formiddag at Nyborgs beskyldninger mot myndighetenes koronatiltak nok kunne fått mer og tydeligere motsvar.

Problemet er slett ikke at Nyborg får komme til orde – hun har flere interessante vurderinger – men at hun fikk fremme dette altfor lenge og uimotsagt, uten at debattleder Fredrik Solvang stilte tilstrekkelig kritiske spørsmål eller krevde bedre dokumentasjon av hennes påstander.

Det startet dessuten helt galt med understrekningen av hennes faglige tyngde under presentasjonen, mens et søk på forskningspublikasjonsbasen Cristin, viser at Nyborg ikke har forsket på, eller er noen tung ekspert på, den type epidemilogisk smittefare som koronaviruset representerer.

Må kunne utfordre myndighetene

Likevel hører en stemme som Gunhild Alvik Nyborg med i debatten, nettopp fordi hun tør å utfordre det bildet som Helsedirektoratet og landets politiske ledelse ønsker å gi oss.

I dette tilfellet kunne det hele vært løst av NRK med at også en kritisk, uavhengig stemme på motsatt side fikk plass. For eksempel epidemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved Oslo Met, som har advart mot uante konsekvenser av det han mener er ekstreme koronatiltak fra myndighetene. Blant annet viser forskning at så strenge isolasjonstiltakene som vi nå gjennomgår, kan få betydelig negative konsekvenser for den psykiske helsen.

Nå svarte både helsedirektør Bjørn Guldvog og overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet underveis i Debatten rimelig godt for seg mot kritikken fra Nyborg. Det ble likevel skapt en sterk uro blant mange seere, når en tilsynelatende tung ekspert i lange sekvenser fikk snakke om kampen mot smittespredning av koronaviruset som en nærmest tapt krig, med ukontrollert, eksponentiell spredning og potensielt ekstremt høye dødstall.

NRK-glipp, men til ettertanke

Men la nå dette slaget ligge, det var en glipp fra NRK som ikke er uopprettelig. Sett i bakspeilet kan vi til og med si at det kan ha vært en nyttig øvelse for å få fram at selv i en nasjonal krisesituasjon som dette, så kan ikke myndighetenes virkelighetsbeskrivelse og smittevernstrategi få stå såpass uimotsagt og udebattert som hittil.

Ingen sitter nemlig med fasitsvaret på hva som er den beste eller mest effektive strategien for å begrense helserisikoen Covid-19 representerer. Det er nok å vise til at vårt naboland Sverige lenge har valgt en langt mindre restriktiv linje enn Norge, basert på en tilsynelatende solid faglig begrunnelse fra statsepidemiologen Anders Tegnell.

Derfor må vi være mer åpne enn hittil for både debatt om, og kritiske spørsmål til, den ganske dramatiske linjen norske helsemyndigheter har valgt.

Myndighetenes krevende balansegang

Samtidig har myndighetene en rekke vanskelige og til dels motstridende hensyn å ta, og politikerne er under press for å vise handlekraft. Uansett vil det i Norge være tilnærmet umulig å stenge ned et samfunn på «kinesisk vis», i så lang tid som det vil kreve for å stanse all smittespredning.

Slike drakoniske tiltak ville ikke bare vært uforenelig med de liberale og demokratiske åpenhetsidealer vi må forholde oss til, med en uforholdsmessig bruk av strenge tvangstiltak. Det ville også skapt ekstreme samfunnsmessige skadevirkninger, der man virkelig kunne snakke om etterpå å måtte gjenreise en «krigsrasert» økonomi.

Norske myndigheter har åpenbart valgt en føre var-strategi, som kanskje er for streng, men samtidig i erkjennelsen av at det ikke er mulig å stoppe viruset fullstendig uten å lukke ned samfunnet i opp mot to år. Tanken er heller å bremse smitten og la den spre seg langsomt, for å unngå de kritiske toppene med mange alvorlig syke samtidig, slik at helsevesenet kan holde tritt med utviklingen.

Unntakstilstand, men tåler kritikk

Om dette er den beste strategien gjenstår å se. Derfor må mediene hele tiden stille vanskelige spørsmål og slippe til kritiske stemmer, selv i en unntakstilstand der vi skal stå sammen og ikke spre unødig frykt.

Hvorfor stilles det for eksempel så få inngående spørsmål ved effekten av å stenge grensene og skolene, og hva betyr det egentlig når det fortsatt er såpass lave tall på nye smittetilfeller og døde daglig? Noen eksponentiell vekst i de registrerte smittetallene er det i alle fall ikke mulig å få øye på de siste dagene, stikk i strid med det Gunhild Alvik Nyborg hevdet i Debatten.

Mangelfull testing, eller bra kontroll?

Så kan man spørre seg om det er fordi testingen er mangelfull, eller fordi vi faktisk har fått ganske god kontroll over virussmitten. Og i tilfelle det siste, hvordan formidle det til publikum, uten å risikere at vår egen vilje til å gjennomføre krevende tiltak som å holde «sosial avstand» svinner hen, slik at smittevernet igjen bryter sammen?

Dette er krevende avveininger, men åpenhet, debatt og kritiske spørsmål må vi tåle selv i ekstreme dager som disse, uten å bidra til å skape panikk.

LES MER:

• Koronasmittet Vollebæk optimist

• Kommentar: Styrken er å vise solidaritet