Kongeleg gjestebod er ei viktig symbolhandling

Det er unikt i Europa at eit kongehus inviterer til trus- og livssynsgjestebod på Slottet. Når dette kan skje nettopp her i Noreg, slik det skjedde tysdag kveld, seier det litt om Kongeparets sterke ønske om å styrke fellesskapet mellom menneska i landet vårt.

Til stades på det kongelege gjestebodet var representantar for dei 14 ulike trus- og livssynsorganisasjonane som er med i Samarbeidsrådet for Tros- og livssynssamfunn (STL), samt nokre utvalde artistar og skribentar, inkludert underteikna. Vi hadde det sjølvsagt svært så hyggeleg, i det eg vil kalle for ein nokså uformell setting med småbord og buffé. Derimot var religionsquizen – ja, for det var quiz på Slottet! – i overkant tøff. Quizfagleg sett var han lite vellukka, men fungerte derimot svært godt til å streke under følgjande poeng, slik eg tenkte det ut under fasitgjennomgangen: Vi treng framleis å lære meir om kvarandre!

LES MER: – Norske journalister dyrker egne fordommer når de dekker religionsfeltet

Endring

Nettopp dette var vel også føremålet med at Slottet inviterte til eit gjestebod med religionar og livssyn som tema. Kong Harald og Dronning Sonja reiser mykje og møter mange ulike menneske rundt ikring i landet vårt, og er såleis blant dei som ved sjølvsyn kan konstatere at den norske identiteten er i endring. Det religiøse og kulturelle mangfaldet er likevel ikkje ein trugsel for Kongeparet, men det stikk motsette. I talen under gjestebodet understreka Kongen det viktige ved å sjå på ulikskap som ein ressurs. Når vi lærer kvarandre betre å kjenne, er det også lettare å sjå det verdifulle andre har å bidra med.

LES MER: Regjeringen dobler støtten til religionsdialog

Truverde

Kong Harald snakkar med truverde, for det er ikkje mange år sidan han personleg sørgja for at den norske kongen framleis skal vedkjenne seg den evangelisk-lutherske religion, slik paragrafen overlevde grunnlovsrevisjonen. I dette, at kong Harald ønskjer ei tydeleg tilslutning til evangelisk-luthersk tru, ligg det samtidig ein solid plattform for samtale med annleis truande. Symbolikken i gjestebodet på Slottet blir difor dobbelt sterk: Kong Harald står sjølv fast ved eitt livssyn, som kulturelt og tradisjonelt sett er det norske majoritetslivssynet, og inviterer samtidig til gjestebod for å samtale med representantar for minoritetslivssyna.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fellesskap

Ja, kongen vil ikkje berre samtale med, men ete middag med dei som trur annleis enn han sjølv. Bibelen kan fortelje at det var ein liknande metode Jesus frå Nasaret gjorde seg nytte av, ikkje utan å bli møtt med kritikk. Det ligg mykje godt fellesskap i eit felles måltid, det veit alle som framleis set av tid til å sette seg ved matbordet i ein travel kvardag. Å ete saman er eit sterkt uttrykk for samhøyrsle. Det er ikkje utan grunn at mat og drikke står så sterkt i dei fleste religionar. For å ta kristendommen som det nærmaste dømet, er det største mysteriet av dei alle – nattverden – eit måltidsfellesskap.

LES MER: Knappe ressurser bremser religionsdialogen

Ektefølt

Kong Harald er konge for alle nordmenn, både truande og ikkje-truande, både folk med eit gjennomtenkt livssyn og folk som ikkje har tenkt så nøye på dette aspektet ved menneskelivet. Når han og Dronning Sonja ønskjer å bidra til å bygge bruer mellom menneske, tru og tanke – for å låne mottoet til avisa Vårt Land – kan eg vanskeleg tenke meg anna enn at dette er eit ektefølt ansvar Kongeparet kjenner på.

Respekt

Dei 14 organisasjonane i Samarbeidsrådet for Tros- og livssynssamfunn arbeider ikkje for å koke ulike livssyn ned til eit minste felles multiplum, men for å fremje gjensidig respekt og forståing mellom ulikt truande og tenkande. Når Kong Harald og Dronning Sonja sluttar seg til dette arbeidet, er det ei viktig symbolhandling i eit Noreg i endring. Kongeparet viser i praksis at det går an å stå trygt i eitt livssyn og samtidig bygge bruer. Det er ein god kurs for det moderne Noreg.