Kommersielle aktører i utakt med samfunnet

Noen lettet på øyenbrynene for halvannet års tid siden, da daværende styrelededer for Oslofjord Convention Center, Roar Ingdal, erklærte at de gjerne var vertskap for et Pride-arrangement.

Budskapet hans var at det store anlegget i Stokke – tidligere kjent som stevnestedet til Smiths venner – nå drives på et rent kommersielt grunnlag.

Denne uken har de fått føle på kreftene i markedet

Flere håndballklubber har trukket seg fra en regional cup i protest mot valget av Oslofjord som finalearena. Enda flere mener at Oslofjord Convention Center ikke bør brukes av idretten i det hele tatt.

Pride-invitasjonen spiller ingen rolle. For Oslofjord Convention Center har koblinger til Brunstad Christian Church (BCC). Og BCC har et tradisjonelt syn på ekteskap og samliv.

Det samme synet har nesten alle norske kirkesamfunn. Selv i Den norske kirke er dette synet akseptert og kan «komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse».

Dette synet innbærer at man mener at sex mellom to av samme kjønn er galt. Det mener håndballederne er i strid med idrettens verdier. Nå står saken på sakslisten under helgens styremøte i Håndballforbundet.

Problemet er eierens teologi

Saken ligner litt på bråket rundt pinsemenigheten Filadelfia i Kristiansand i høst. Da krevde lederen for Studentorganisasjonen i Agder at universitetet skulle avslutte leieforholdet til Q42, menighetens kongressenter. Da også var problemet eierens teologiske ståsted.

Flere andre menigheter som har satset på eiendomsutvikling og -utleie har fått et ublidt møte med markedskreftene.

Nå eies ikke Oslofjord Convention Center av BCC, men av en stiftelse. Det spiller liten rolle. Brunstadstiftelsen har uansett som formål å fremme den lære, de verdier og det kristelige innhold som Johan O. Smith sto for. Han var som kjent grunnleggeren av BCC.

Ikke alle spørsmål er like viktige

Hovedspørsmålet – som Håndballforbundet må ta stilling til på helgens styremøte – er selvsagt ikke om de liker konservativ teologi eller ikke.

Samfunnet består av aktører med ulike ståsteder og holdninger. Dette fungerer fordi vi har en felles enighet om at vi ikke går god for hverandres meninger ved å handle sammen. Hvis det ikke hadde vært slik, ville vår økonomiske samfunnsorden brutt sammen.

Derimot bør spørsmålet være om formålet til Brunstadstiftelsen fører til at mennesker med LHBT-identitet har grunn til å føle seg ekskludert fra den gjeldende arenaen.

Her kan avgjørende hensyn være om arenaens fysiske utforming signaliserer at LHBT-ere ikke er velkomne, for eksempel om det henger skriftsteder på veggene som advarer mot homofili, eller om ansatte opptrer annerledes mot homofile enn mot andre.

På disse punktene går både Brunstadstiftelsen og de aller fleste andre kristelige aktører fri. De diskriminerer ikke. Brunstadstiftelsen har retningslinjer som forbyr diskriminering. Da de erklærte at de kunne tatt imot Pride, var det nettopp for å sende dette signalet.

Det viktigste spørsmålet er vanskelig

Det hele koker ned til om en LHBT-person har grunn til å føle seg støtt av kunnskapen om at eieren er uenig med en selv i synet på homofilt samliv.

Det spørsmålet har ikke et enkelt svar. Mange homofile opplever tradisjonell samlivsetikk som noe i retning av rasisme. At dersom du sier du nei til homofilt samliv, da sier du nei til selve den homofile personen.

Dersom dette var ment slik, hadde man et poeng. I så fall ville avstanden mellom kristne menigheter og idretten være for stor til å ha noe med hverandre å gjøre. Du leier ikke av noen som ikke anerkjenner din verdi som menneske. En håndballklubb kunne ikke leid en arena som tilhørte en naziorganisasjon, for eksempel.

Men konservative kristne har gang på hevdet at dette er en feil konklusjon. De er ikke imot mennesker med en homofil orientering, de er imot samleie mellom to av samme kjønn. Og selv der er de nyanserte: De overlater til andre – det er faktisk teologi det også – å bestemme over sitt liv. De vil bare ha frihet til å velge hvordan de selv skal leve.

Jeg mener sekulære nordmenn tjener på å lytte til dette ståstedet. Vurdere om det samsvarer med praksis. Hvis det gjør det, fortjener også konservative kristne å bli respektert for sitt syn. Å få delta i alle deler av samfunnet – også i kommersiell virksomhet.

Idrettsorganisasjoner skal være et lim i samfunnet

De skal samle folk med ulike – gjensidig utelukkende – ståsteder, politisk og religiøst. Selve grunnideen bak den organiserte idretten er brobygging på tvers av ideologi. Det er vanskelig å komme på noen del av sivilsamfunnet som har gjort dette like effektivt som idretten.

Denne funksjonen kommer ikke minst mennesker med LHBT-identitet tilgode. Det må ikke Håndballforbundet svekke ved et vedtak som snevrer inn rommet for tro i samfunnet. For det er tro vi snakker om, også i spørsmålet om konservative religiøses syn på samlivsetikk.

Et helt annet spørsmål er hvor klokt det er av kristelige organisasjoner og stiftelser å engasjere seg tungt i næringsvirksomhet.

I et marked kan man ikke kreve tillit

Et godt omdømme – og dermed en vellykket forretningsdrift – er ingen rettighet. I stedet er man overlatt til markedets trender og følelser. De er sjelden rasjonelt eller prinsipielt funderte.

Det er selvsagt umulig å være imot at kristelige aktører også engasjerer seg kommersielt. De fleste kristelige organisasjoner har penger plassert i næringsvirksomhet. De fleste av dem driver i tillegg betydelig utleievirksomhet. Den norske kirke kanskje mest av alle.

Da er man samtidig prisgitt markedets betingelser. Det kan man tjene på, men man er også sårbare. Særlig når det er forretningshemmende å ha konservative synspunkter på ulike spørsmål. Akkurat nå går Den norske kirke fri fra den problematikken, men det kan endre seg.

Derfor handler dette om å være klok

Å satse menighetens penger på et kommersielt prosjekt som ikke er godt nok gjennomtenkt, er ikke klokt. Det har pinsemenigheten Filadelfia i Hamar fått erfare, den lokale menigheten tapte mellom 10 og 20 millioner av medlemmenes penger på sitt kongress-prosjekt.

Nå sliter Filadelfia i Kristiansand med sitt Q42 til 600 millioner. De har gått med store underskudd. Denne uken meldte Vårt Land at de må si opp ansatte.

Hvordan et leie-nei fra Håndballforbundet vil slå ut for Brunstadstiftelsen, er vanskelig å si. Økonomisk står de langt sterkere enn de to pinsemenighetene. Men det er ikke garantert å vare. Særlig ikke hvis andre aktører har samme holdning som håndballklubbene.

Bakgrunn for saken:

[ Boikotter håndballfinaler fordi arenaen er tilknyttet Brunstad Christian Church ]

[ Gro Hammerseng er skeptisk til at håndballkamper blir spilt på senter tilknyttet BCC ]

[ Håndballforbundet kan trekke all aktivitet fra Oslofjord Arena ]