Noen synes kanskje det er rart at posituren som drepte George Floyd på gata i Minneapolis 25. mai, nå blir brukt til å demonstrere solidaritet med den døde.

Over hele verden har fotballens største stjerner satt ett kne mot bakken før kampene er blitt blåst i gang denne sommeren.

Symbolhandlingen har likevel sine røtter lenger tilbake enn til politidrapet på Floyd. Kanskje kan 2020 bli året da sportsindustrien må slutte å late som om idrett og politikk er to separate verdener.

Tro på noe

Den amerikanske fotballspilleren Colin Kaepernick begynte allerede i 2016 å gå ned på kne hver gang den amerikanske nasjonalsangen ble spilt, noe den blir foran hver eneste kamp. Kaepernick gjorde det i protest mot rasisme mot afroamerikanere og maktmisbruk fra politiet i USA.

USAs den gang nyvalgte president Donald Trump svarte med å be eierne av National Football League om å sparke spillere som protesterte på denne måten. Året etter trakk Keapernick seg fra laget, og han ble ikke signert av noe annet lag.

Samtidig gikk sportsutstyrsgiganten Nike inn og sponset Kaepernick. Over et nærbilde av ansiktet til fotballspilleren brukte de teksten: «Tro på noe. Selv om det betyr å ofre alt».

Dette skapte en motreaksjon på grasrotnivå, der amerikanere la ut bilder på sosiale medier av at de brente Nike-tøyet og skoene sine.

Bibelvers

Kaepernick fortalte at han så det som en kristenplikt å stå opp for de som ble urettferdig behandlet. På sin høyre arm hadde han tatovert inn Salme 18:39 fra Bibelen. Under symbolet av to hender i bønn sto det: «To God be the Glory». På venstre arm hadde han bilde av et kors og frasen «God Will Guide Me», pluss bibelverset fra Salme 27:3, der det står: «Om en hær reiser seg mot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om en krig reiser seg mot meg, er jeg trygg».

Kaepernick ble kåret til Citizen of the Year av GQ Magazine i 2017. Året etter fikk han Samvittighetsprisen av Amnesty International.

Sendt hjem

Colin Kaepernick begynte sin protest alene. Nå kan han se tusenvis av fotballspillere gjøre som ham.

Men Kaepernick sto også i en tradisjon. Han var ikke den første som ofret karrieren for sin egen samvittighet.

Under OL i Mexico i 1968 protesterte gullvinneren Tommie Smith og bronsevinneren John Carlos på seierspallen med hevede knyttnever i sorte hansker.

Protesten fikk enorm oppmerksomhet. Smith hadde akkurat satt verdensrekord med 19.83 sekunder på 200 meter. De gikk uten sko på seierspallen, for å symbolisere svart fattigdom.

Presidenten i Den internasjonale olympiske komiteen, Avery Brundage, krevde at det amerikanske laget skulle bannlyse de to utøverne. Amerikanerne nektet. Da truet Brundage med å utestenge alle de amerikanske løperne. Dette førte til at de to utøverne Smith og Carlos ble sendt hjem fra lekene.

Gullvinner i arbeidsleir

Dette er en påminnelse om hvordan det er å være idrettsutøver – og kulturarbeider for øvrig – under regimer som forventer prestasjoner de kan sole seg i glansen av.

Verdens beste løper i sin tid, tsjekkiske Emil Zatopek, gir et innblikk i dette i boka Løpe, ført i pennen av Jean Echenoz.

Zatopek vendte hjem fra OL i Helsingfors i 1952 med tre gullmedaljer, en helt utrolig prestasjon. Tilbake i Praha ble han tatt i mot med ovasjoner, forfremmet fra kaptein til major i hæren og brukt for alt han var verdt for å fortelle egne innbyggere og verden for øvrig at kommunismen var en overlegen ideologi.

Senere skulle Zatopek protestere mot den sovjetiske intervensjonen under Praha-våren i 1968, bare noen uker før OL i Mexico. Allerede dagen etter fikk han sparken fra sin stilling i departementet, han ble ekskludert fra partiet og i seks år var han i arbeidsleir.

Samvittighet

Det finnes mange regler i toppidretten, skrevne og uskrevne, for å forhindre at utøverne bruker sin plattform til å spre religiøse eller politiske budskap. Med god grunn, vil mange si. Det holder å tenke på ideologier man ikke liker for å skjønne poenget.

De som mener at sporten kun skal være en brobygger, ser likevel bort fra at kjernen i idrett er kamp, rivalisering og lagidentitet.

Det er sunt at store sportsprofiler nå kommer ut av underholdningsskapet og viser sin samvittighet på en fredelig måte – før de ofrer alt for å få en ball i mål. Dermed viser de at de er en del av samfunnet og vil være med å påvirke det.

LES MER:

Juks? Just do it!

Superhelten som sviktet

Ville du heiet dersom bror til Anders Behring Breivik kjempet om OL-gull?