Det finnes flere sterke øyeblikk fra dagene da Venstres Abid Raja trådte inn i rollen som statsråd og kulturminister. Et av dem var da Raja sto på scenen og leste teksten «Sommerfugl i vinterland» ved siden av Halvdan Sivertsen, mannen som har skrevet sangen. Da Raja måtte stoppe opp på grunn av klump i halsen, kjente mange av oss på den samme klumpen. Det ble så tydelig at vår nye statsråd har gått en lang vei for å komme dit han er i dag. Han beskrev ministerposten som «den endelige bekreftelsen».

Viktig for innvandrere

I dagene som fulgte, ble det synlig hvor viktig utnevnelsen var for mange med innvandrerbakgrunn. Utnevnelsen ga ikke bare en bekreftelse for Raja selv, men for mange andre med hans bakgrunn.

Rajas barndom og ungdom er det skrevet mye om. Han har vært innom barnevernet. Han har selv flere ganger fortalt at det kunne gått riktig galt. Særlig den gangen han la ned en stor stein, heller enn å kaste den. Kanskje kunne han blitt ungdomskriminell og drapsmann.

Nå sitter han ved kongens bord. Å høre om slike klassereiser gjør noe med oss alle. Det gjør også historien om han meningsreise, fra å være en konservativ muslim som var motstander av full ytringsfrihet og likestilling, til å være en av Venstres ledende politikere som kjemper for begge deler.

Flinke Hadia

De siste ukene har det nesten framstått som om Raja er den første klassereisende innvandrer som har fått plass ved kongens bord.

Men den første var Aps Hadia Tajik. Foreldrene kom fra Pakistan på 70-tallet, og slo seg ned i lille Bjørnheimsbygd i Rogaland, der foreldrene drev dagligvarebutikk. Tajik har hatt en bratt klassereise, selv om den ikke er like omtalt som Rajas.

Elite?

Riktignok ble Tajik mye omtalt som innvandrer og muslim da Jens Stoltenberg utnevnte henne til Norges yngste statsråd. Før det ble hun dessuten den yngste politiske rådgiveren på Statsministerens kontor.

Dessuten var det under Tajiks tid som kulturminister at Frps Christian Tybring-Gjedde mente sentrale rødgrønne politikere ikke forstår hva norsk kultur egentlig er, med klar adresse til muslimen Tajik.

Likevel har hennes omdømme først og fremst vært at hun er dyktig, hardtarbeidende og en ekstremt flink politiker. Hun har jevnlig blitt omtalt som et av politikkens skarpeste hoder. Men ikke bare det: Noen mener til og med at hun er for dyktig, og en slags uangripelig elitepolitiker.

Innvandrere

Nå skal hverken Raja eller Tajik kun reduseres til våre innvandrere i regjering. Men det er fristende å peke på at disse to på mange måter framstår som typiske eksempler på kvinnelige og mannlige innvandrere som er oppvokst i Norge.

Mens innvandrerguttene forbindes med gjenger og bråk, er innvandrerjentene nærmest blitt synonymt med å være skoleflink og få gode resultater. Innvandrerjentene er blitt et eget fenomen. Det finnes få grupper som på kort tid har hatt så stor sosial mobilitet.

Selv i bydelen Søndre Nordstrand i Oslo sør, der det har vært mye fokus på vold, bråk og gjenger, gjør innvandrerjentene det strålende på skolen. De har samme gjennomføringsrate på videregående skole som i Bærum.

Veien til frihet

En viktig forskjell i en del innvandrermiljøer er at gutter og jenter har ulike muligheter til frihet. Mens gutta kan oppleve frihet ute, på gata og blant kompiser, er eneste veien til frihet, for mange jenter, å gjøre leksene sine, få en god utdanning og forsørge seg selv.

For få generasjoner siden kjenner vi norske kvinners kamp for utdanning og eget arbeid. Men for innvandrerjentene har det skjedd med ekspressfart. Deres sosiale mobilitet har skjedd i et samfunn der det allerede er lagt til rette for at jenter kan ta utdanning. Den muligheten har et stort flertall av dem brukt til det fulle. Kanskje er de også den gruppen som har mest å vinne på å gjøre det godt på skolen.

Forbilde og forvarsel

Topp-politikeren Tajik var tidlig ute. Hun har vært et forbilde for mange innvandrerjenter i Norge. Trolig er hun også et positivt forvarsel på det som er i ferd med å skje. At kvinner med innvandringsbakgrunn er i ferd med å bli blant våre aller beste og dyktigste på sitt felt. Trolig vil deres døtre ha en mer lik oppvekst som oss andre.

Abid Rajas betydning for innvandrergutter i Norge kan vi ikke overskue akkurat nå. Men vi kan håpe han blir et like godt forbilde for mange av de unge guttene som i dag opplever å falle utenfor.

Ofte har vi hørt at mange innvandrerungdom kjenner seg maktesløse og uten håp for framtiden. Rajas vei kan gi dem håp om at det faktisk går an. Det er et viktig budskap.

LES OGSÅ:

· – Barn som går glipp av kultur, er ikke del av samme reise

· Filmen Goliat åpner øyne. Viser miljøer i Skandinavia som sitter fast i myr av fattigdom

· Mener integreringen i Norge blir forsinket – oppfordrer til ekteskap på tvers av landbakgrunn