Folkhemmets stengte dør

Trodde du at man må ut av Skandinavia for å finne miljøer som sitter fast i en myr av fattigdom? ­Filmen Goliat åpner våre øyne i en svensk avkrok.

Pappa Roland (Joakim Sällquist) er glad i sønnen Kim (Sebastian Ljungblad), men har ingen annen framtid å by ham enn å bli med på dop- og spritsmugling.

Vi er vant til å tenke at Norden består av velferdsland der sosiale sikkerhetsnett er spent opp under befolkningen. Er far arbeidsledig, skal han hjelpes til en ny jobb; er mor syk og ufør, må hun få støtte til å brødfø barna. Skolegang, utdannelse og lærlingplasser skal hjelpe barn og unge til å få arbeid, kanskje slik at de kan gjøre en klassereise til et bedre sted i samfunnet.

Kriminell løpebane

Den ­svenske regissøren Peter Grönlund viser gjennom sine spillefilmer at så enkelt er det ikke. I debutfilmen Tjuvheder (2015) skildret han et par kvinner som forsøker å klare seg i Stockholms underverden. Nå, i Goliat, drar han til en avsidesliggende bygd et sted i Midt-Sverige. Der ­fantes det en gang en hjørnestens­bedrift, men så ble fabrikken nedlagt. Dermed har innbyggerne minimalt med muligheter.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP