Hvor tok det finske gubbeveldet veien?

Sist uke fikk vårt naboland verdens yngste kvinnelige regjeringssjef, da 34 år gamle Sanna Marin overtok statsministerjobben. Sosialdemokraten leder det som vel må være verdens mest kvinnedominerte regjering. Hele 12 av 19 medlemmer er kvinner.

Det har med rette vakt internasjonal oppsikt. I løpet av bare en generasjon har det skjedd intet mindre enn en finsk kjønnspolitisk revolusjon: For 40 år siden ledet Mauno Koivisto et regjeringskollegium som bestod av 17 menn og tre kvinner.

Kvinnelige partiledere i regjering

Med seg på det ganske oppsiktsvekkende bildet øverst, har Sanna Mirella Marin tre partiledere som også sitter i regjeringen, ingen av dem over 35 år. I tillegg er partileder Anna-Maja Henriksson i Svenska folkpartiet justisminister, i en regjering med smått utrolige 63 prosent kvinneandel.

Noen synes det kan bli i meste laget. Estlands innenriksminister Mart Helme serverte i et radiointervju søndag en salve som den estiske presidenten siden måtte beklage:

– Nå ser vi hvordan en kassadame er blitt statsminister, og hvordan noen andre gateaktivister og ikke-utdannede mennesker også er blitt regjeringsmedlemmer, klaget 70-åringen fra det høyrepopulistiske partiet Ekre.

Som den finske forfatteren Jari Tervo kvikt repliserte på Twitter: «I Finland kan en kassadame bli statsminister. I Estland kan en idiot bli innenriksminister».

Menn dominerer global politikk

Noen vil muligens hevde at denne kommentator herved går rett i «kjønnsfellen», for hvor ofte blir det påpekt at en regjering med omvendt kjønnsfordeling er noe spesielt?

Her er imidlertid statistikken klar. Bare én av fem statsråder i alle verdens regjeringer er kvinner, og fortsatt er tre av fire representanter i verdens nasjonalforsamlinger menn. Kvinneandelen varierer fra over 42 prosent i nordiske parlamenter, til under 20 prosent i Asia og i den arabiske verden.

Norden er altså det skinnende unntaket, og særlig på øverste politiske nivå dominerer for øyeblikket kvinnene. Både Finland, Norge, Danmark og Island har kvinnelige regjeringsledere. Bare Sverige venter ennå på sin første kvinne i statsministerstolen.

Norden fremst i likestilling

Derfor er det ikke så overraskende at nettopp nordiske land utmerker seg i den ferske Global Gender Gap-rapporten fra World Economic Forum:

Der topper Island likestillingsindeksen for 11. år på rad, foran Norge, Finland og Sverige. Mest oppsiktsvekkende blant landene på topp ti er Rwanda, som gjennom målbevisst satsing har oppnådd verdens høyeste kvinneandel i nasjonalforsamlingen (61,3 prosent i underhuset).

Symbol på nordisk samfunnsmodell

Finske Sanna Marin er et glimrende eksempel på effektene av den nordiske modellen, der en utstrakt vilje til omfordeling har bidratt til et raust velferdsnivå, med gratis helsetilbud og utdanning av høy kvalitet.

Hun hadde en vanskelig oppvekst, preget av fattigdom og en alkoholisert far. Foreldrene ble skilt da hun var liten, og moren innledet senere et forhold til en annen kvinne, noe som resulterte i stigmatisering.

Som ung jobbet Sanna Martin i kassen på et varehus, før hun som den første i familien fullførte videregående og gikk på universitetet. Hun tok i 2017 en master i administrasjon og ledelse, og ble året etter transport- og kommunikasjonsminister i statsminister Antti Rinnes koalisjonsregjering.

Tar raske steg i utdanning

Ifølge nevnte Global Gender Gap-rapport, vil det med dagens tempo ta 100 år før det er generell likestilling mellom kjønnene på verdensbasis, og hele 257 år før kvinner oppnår økonomisk likestilling med menn.

Mye av ulikheten skyldes at kvinners yrkesdeltakelse er bare 55 prosent, mot 78 prosent for menn. Bildet kan imidlertid endre seg raskere enn mange tror, for som Sanna Martin er et eksempel på i Finland; kvinner er på rask vei til å erobre stadig større del av høyere utdanning.

Ifølge en framskriving i Gender Gap-rapporten vil det faktisk bare ta 12 år før det er oppnådd global likestilling mellom kjønnene på utdanningsfeltet. I Norge har det allerede i 25 år vært flere kvinnelige studenter enn mannlige, og i 2017 hadde kvinner høyere utdanningsnivå enn menn i samtlige av landets kommuner.

Norske jenter drar fra guttene

Faktisk gir siste norske utdanningsstatistikk grunn til bekymring for likestillingen. Den viser at i aldersgruppen mellom 19 og 24 år, er nesten 43 prosent av alle kvinner i ferd med å ta utdanning utover videregående. Til sammenligning tar bare 28 prosent av guttene i denne aldersgruppen høyere utdanning.

Det bekrefter en trend der gutter og unge menn er de som i størst grad dropper ut av videregående, som er overrepresentert på selvmordsstatistikken, som får mest problemer knyttet til kriminalitet og rus.

Det er i så fall en likestilling i revers, uten at det kan klandres jenter og kvinner som omsider har slått hull i glasstaket som lenge hindret full deltakelse på mange samfunnsarenaer.

Klimakamp for unge generasjoner

Men tilbake til Finland og Sanna Marin. Mandag varslet hun at regjeringen raskest mulig vil hente hjem fra Syria de rundt 30 finske såkalte IS-barna. Og på sitt første EU-toppmøte gikk hun på unge generasjoners vegne offensivt ut i klimakampen:

– Vi må gjøre mer. Vi må gjøre det raskere. Dette handler om våre barns fremtid, sa en engasjert Marin.

Med fare for å generalisere: Verden har ikke vondt av flere unge, kvinnelige ledere. Ser vi på kjønn og holdninger til ulike samfunnsspørsmål, er det ganske påfallende hvor stor andel av klodens kollektive fornuft som synes å være samlet i den kvinnelige delen av befolkningen.

LES MER: Kjekt å vite om Finland

LES MER: Sosialdemokrater rykker fram

LES MER: Et rødere skjør i Norden

LES MER: Hun får plass i Svenska Akademien

---