Vi møtes og tolkes i kraft av våre posisjoner. Våre handlinger og uttalelser tillegges en annen vekt hvis det står adm. dir. foran navnet vårt eller vi på andre måter befinner oss høyt oppe i hierarkiene.

Når andres grenser flyttes

Fredag kveld i beste sendetid beskrev NRK-journalist og forfatter Haddy Njie sin mann Trond Giske som «uutholdelig umoden» (før, ikke nå lenger) og lite bevisst på sin rolle som maktperson.

«Når du har tilegnet deg makt sakte, men sikkert gjennom et langt liv, tror jeg ikke du får med deg hvor stor rolle den makten spiller i møte med andre mennesker», sa hun til Anne Lindmo og møtte stor forståelse.

Hun fortsatte: «Den makten eller posisjonen du har, gjør at andre menneskers grenser kan flyttes. Jeg tror man kan sette noen i en situasjon de opplever som veldig ubehagelig eller upassende, eller der grensene dine blir presset, uten at den med makt forstår det».

En ganske presis definisjon av asymmetriske maktrelasjoner

Det Njie her helt presist beskriver, er en ganske presis definisjon av det som gjennom hele #metoo-oppgjøret ble omtalt som «asymmetriske maktrelasjoner».

I diskusjonen var det vesentlig å skille mellom en hånd på feil sted ute på byen en lørdags kveld – og på møterommet på jobb. Den klønete flørten på en fest er noe helt annet enn en upassende, seksualisert kommentar fra en overordnet leder. Og har du en maktrolle, tar du den med deg uansett hvor du er. Dette var kjernen i #metoo, og den bevegelsen endret og fortsetter å endre mange arbeidsplasser og ledergrupper.

Ikke alene om den «uutholdelige umodenheten»

Det er tankevekkende når Ap-nestleder Trond Giske beskrives av sin kone som en leder med et ubevisst forhold til og mangel på refleksjon rundt egen makt. Oppvasken etter #metoo viste at han på ingen måte var alene om denne «uutholdelige umodenheten». I den videre omtalen av forskning om makt i denne kommentaren, er det ikke enkeltpersoner i nyhetsbildet som beskrives, men generelle trekk.

Sorte hull og blinde flekker er ledernes ansvar

Egentlig er «asymmetrisk maktrelasjon» et totalt unødvendig begrep, fordi maktens natur nettopp er asymmetri. For å forstå hva maktens asymmetri gjør med relasjoner og organisasjoner, har forskere i flere tiår studert lederes adferd, reaksjonsmønstre og holdninger. Flere av studiene er verdt å reflektere over for alle som har makt. Som leder er det ditt ansvar å finne dine egne blinde flekker, for du har dem.

Dysfunksjon som utvikler seg

Det kalles «hybris-syndromet» når mennesker med makt mister evnen til ydmykhet rundt egen rolle. I Psykologen Jonathan Davidson beskriver dette i en artikkel publisert i det nevrologiske tidsskriftet Brain i 2009 som «en dysfunksjon som oppstår etter mange års maktposisjon og suksess». Han trekker frem flere kjennetegn: forakt eller neglisjering av andres følelser og signaler, tap av kontakt med virkeligheten, risikoadferd og liten evne til å innrømme feil.

Flere studier av makt og ledelse har også konkludert med at jo høyere opp i hierarkiene man kommer, jo mer svekket blir evnen til å lytte til kritikk eller ta inn signaler om at du ikke er fortreffelig.

«Som en hjerneskade»

Dacher Keltner, professor i psykologi ved universitetet ved Berkeley, konkluderte etter flere tiår med makt- og lederstudier at makten over tid faktisk ser ut til å endre hjernen vår på samme måte som den kan endres etter en traumatisk hjerneskade: Maktmennesker blir mer impulsive, mindre risikobevisste og miste evnen til å se ting fra andres perspektiv.

Og som om ikke dette var nok, viser også studier at mennesker i møte med maktpersoner, gjerne holder munn. Det skal mye til å korrigere en mektigere person enn deg – og hvis du gjør det, skal det også en hel del til for at den mektige faktisk hører etter og tar til seg det du sier. Så da er det ikke verdt risikoen det innebærer å bli sett på som en brysom kranglefant eller en snerpete kjerring.

LES MER: Giske-varsler kritiserer Njie etter boken om Giske-saken

Posisjon, ikke person

Å falle ned fra maktens høyder er ubehagelig. Ikke bare fordi det gir mindre penger og prestisje, men også fordi man kan risikere at folk forsvinner. Mange av dem som gjerne ville lytte til deg, dele en øl med deg – ja, kanskje til og med beundret deg og ga signaler om at de fant deg attraktiv – var muligens mer opptatt av posisjon enn person.

LES MER: Det er skivebom å blande rettssikkerhet inn i en diskusjon som handler om hvorvidt en har tillit i partiet til å få nye politiske verv

Ansvaret må plasseres

Heldigvis reflekterer mange ledere godt rundt egen makt og egen manglende evne til å lese andre menneskers signaler. Mange er også bevisst på at du kun er privat hjemme i ditt eget hus. Alle andre steder tolkes du i kraft av din rolle. Jeg frykter maktmennesker uten ydmykhet og selvrefleksjon. Makt er noe du skal gjøre det fortjent til. Den kommer gjerne i kraft av en rolle, ikke fordi du er fortreffelig. Tilliten du får fra mennesker som lar deg lede dem, er skjør, og med den følger et enormt ansvar. Alle som i ulike situasjoner har makt over andre, vil kunne prege deres liv negativt, og det er den som besitter makten som har ansvaret for at det ikke skjer, ikke den maktesløse.