Gates of Vienna er nettforumet hvor Anders Behring Breivik møtte likesinnede og utviklet ideene som kulminerte i terrorhandlingen på Utøya og i regjeringskvartalet. Gates of Vienna hadde – og har – slagordet: «At the siege of Vienna in 1683, Islam seemed poised to overrun Christian Europa. We are at the new stage of a very old war».

Det er selvsagt intet påfallende eller suspekt i å påpeke at det i 1683 var et slag mellom Det osmanske riket og Habsburgerriket. Så hvorfor knytter et høyreekstremt tankeverksted seg til Europas svært mange kriger? Hva slags betydning legger de høyreekstreme i årstallet 1683?

Mekanisk repetisjon

Sammenstillingen av de to setningene om slaget i 1683 («At the siege….») og dagens situasjon («We are at the….») inviterer leseren til å finne en sammenheng mellom da og nå.

Mottoet påstår at det finnes en sømløs og selvfølgelig kontinuitet mellom «da» (1683) og «nå», mellom «Islam» og «det kristne Europa». Altså mellom et «vi»: «Det kristne Europa» og et «dem»: «islam». Mottoet legger opp til at relasjonene mellom dagens kristne og muslimer ikke er individuelle. Men en mekanisk repetisjon av en gammel tilstand av krig.

Gyrid Gunnes (bildet) mener Vanier-rapporten er svært mangelfull og behandler informantene på en tvilsom måte.
Foto: Adrian Nielsen
Gyrid Gunnes er teolog, feminist 
og forfatter og en av Vårt Lands gjestekommentatorer i sommer.

Teologisk forståelse

Det finnes mange skarpe samfunnsvitenskapelige analyser om hvordan det høyreekstreme verdensbildet gjør «vi» og «dem» til uforanderlige størrelser. Men kan teologisk kompetanse synliggjøre en fortolkning av høyreekstrem praksis som sosiologene og statsviterne ikke får øye på?

Teologen tvinges tettere på det høyreekstreme verdensbilde enn samfunnsviterne. Ikke av sympati, men fordi det høyreekstreme verdensbildets språk er ubehagelig likt teologiens eget språk og forestillingsverden. Det snakkes om fellesskap på tvers av århundrer. Og disse fellesskapene knyttes direkte til religion.

Kontinuiteten

Ubehag bør ikke bare unngås. Det kan også være en kilde til innsikt. Teologen kan derfor spørre: Hva er den røde tråden i denne sømløse og umiddelbare kontinuiteten mellom «1683» og «nå» som Gates of Vienna påstår at finnes? En slik rød tråd kan ikke være en historisk størrelse: I 1683 var Tredveårskrigen, hvor katolikker og protestanter slaktet hverandre ned, avsluttet kun tre tiår i forveien. I Frankrike regjerte solkongen Ludvig den 14. et regime hvor politikk og religion gikk opp i en høyere enhet.

Store endringer siden 1683

Europa som politisk fellesskap og kristendommen som både troende og kulturell praksis har gjennomgått store endringer siden 1683. Hvorfor mener da høyreekstreme at dette ikke gjelder for islam og muslimer?

Hvilke tankemåter gjør det mulig å tro at «islam» slik den blir forstått og praktisert blant norsk-pakistanere på Stovner, hos Nation of Islam i Los Angeles eller blant uigurer i Kina, utgjør et sosialt, kulturelt og politisk «dem». Et «dem» som sammenfaller med de ulike formene for islam som ble praktisert innenfor Det osmanske riket i 1683, og som for alltid er atskilt fra det kristne «oss»-et?

Teologiens bidrag til forståelsen av et slikt verdensbilde kan være å påpeke at dette kun gir mening hvis man tillegger islam en metafysisk kvalitet som er konstant på tvers av sosial, kulturell og politisk endring i tid og rom. Teologens kompetanse åpner derfor for å spørre om det finnes et «snik-metafysisk» aspekt ved et høyreekstremt verdensbilde. Et aspekt som Gates of Vienna selvsagt ikke vil vedkjenne seg. Selv om de ikke vil erkjenne det, er det likevel en fortolkning som forklarer ikke bare den generelle etiske, men også den logiske bristen i det høyreekstreme verdensbildet. Hvorfor skulle ellers historisk, teologisk og kulturell endring kun være en eksklusiv kristen mulighet, om ikke fordi «islam» - ifølge høyreekstremisme – er en religion som er religion på en grunnleggende annen måte enn kristendommen?

Høyreekstremisme som 
religion

Hvis det er tilfelle at det finnes et ikke-erkjent metafysisk aspekt ved høyreekstremisme, kan man spørre om denne ideologien bør studeres som en religion. Det er selvsagt forskjell på «vanlig» religion og høyreekstremisme forstått som religion: Forskjellen fra «vanlig» religion er at den høyreekstremes gjenstand for tilbedelse, ikke er en positiv guddommelig kraft.

Høyreekstremisme kan heller forstås som en kontinuerlig og negativ tilbedelse av en metafysisk størrelse. Den størrelsen som den troendes virkelighet organiseres rundt, er det onde som prinsipp. Dette prinsippet er dem og de som identifiseres som «islam» og «muslim». Det høyreekstreme kan i dette perspektiv forstås som en meta-religion, en religion om den religionen som høyreekstreme på et hvert tidspunkt kaller «islam».

Impulser fra virkelige 
muslimer

Det nedslående med en slik analyse er at den tydeliggjør hvor uimottakelig høyreekstremt tankegods kan være for å endre synet på hva «islam» er – ifølge dem. Heller ikke i lys av livene, debattene og handlingene til virkelige muslimer som lever her og nå. Men det er også grunn til svak optimisme: Historien viser at forestillinger som begrunnes metafysisk, som forestillingen om hierarki mellom kjønnene, har vist overraskende evne til endring i møte med det levende liv.

 

 

LES FLERE AV GJESTEKOMMENTARENE FRA SOMMEREN: 

Når sauene gir sitt liv for hyrden. Erik Andreassen om Knutby-saken og ubehaget i gjenkjennelsen.  

Opplevelse av etnisk rensning. Amina Selimović om sin barndoms bosniske landsby som fortsatt preges av sin mørke historie.  

– Teologi er ikke for fromme pyser. Tomm Kristiansen om teologiutdannelsen.