Kommentar.

Det er en økende tendens til at kristne verdier kobles med nasjonalisme i Europa. Narrativet om at det foregår kulturkrig mellom kristendom og islam blir malt fram av ytre høyre. Som Ungarns Viktor Orbán – som vil framstå som det kristne Europas fremste beskytter:

– Ungarerne ønsker å stanse innvandring. De har bedt Fidesz forsvare det kristne Europa, sa han i seierstalen.

Italias visestatsminister og innenriksminister Matteo Salvini har fått mye kritikk for hvordan han har brukt rosenkransen, kors og jomfru Maria i sin valgkamp. På et folkemøte i Italia før EU-valget kysset han en rosenkrans og sa:

– De kritiserer meg for at jeg kysser rosenkransen som jeg blir gitt i gave, men det som gjør meg sint er når de fjerner krusifiksene fra skolene, når de fjerner jula, julekrybben, jesusbarnet, sa Salvini

LES OGSÅ: Det kom ingen høyrebølge i EU-valget

«Gud og fedrelandet»

I Ungarn sa Viktor Orbán, lederen for regjeringspartiet Fidesz at «Ingen skal komme her og true det viktigste vi har: Gud og ­fedreland.»

På et møte i Slovenia sa han at EU-parlamentsvalget handlet om «bevaringen av Europas kristne verdier og Europas identitet».

Begge to leder partier som står langt til høyre i det politiske­ landskapet.

Begge to har holdt kristendommen som en fane på partienes vei til Brussel.

Motstykke til islam

Når de bruker kristen eller religiøs som identitet, er det nesten utelukkende for å ekskludere noe ­annet.

Det er for å ha et motstykke til islam, og for dem en legitim grunn til å advare mot «den ­islamske fare»: Hvis de «overtar» landet, vil hele vår kristne kulturarv forsvinne.

LES OGSÅ: Det blir kalt det viktigste valget i Europas historie – og ytre høyre dominerer

Lettelse

Det var mange som pustet lettet ut søndag kveld. Den varslede flodbølgen fra ytre-høyre i valget til nytt Europa-parlament uteble.

Men likevel, selv om ytre høyre ikke gjorde rent bord, har de en sterk innflytelse i Europa. I land som Italia, Ungarn og Frankrike ble de størst. Den nederlandske populismeeksperten Cas Mudde mener at valget slett ikke var en seier for demokratiet, men viser hvor mye ytre høyre har blitt en del av «normalen».

Frykt

Har vi blitt så vant til ytre høyre-retorikk, at vi ikke reagerer så mye lenger? For det er mye som skjer i bakrommet til ytre høyre, og i det stille. Å åpne det rommet er å senke grensen for hva som er akseptert å si om andre, og det gir grobunn for at ekstreme holdninger får vokse i fred.

Ytre høyrepartiene kapitaliserer på behov enkelte deler av befolkningen har: En styrket identitet. Globaliseringen er skremmende, og med rette. 
Behovet for røtter blir kanskje enda sterkere når framtida er usikker. Religiøse symboler blir en del av dette. Som en kulturell markør, noe som er «vårt», trygt og ikke skremmende.

LES OGSÅ: EU-ekspert: – Ikke siden andre verdenskrig har vi opplevd å stå på randen av betente og farlige konflikter

Drøm

Selv om ikke alle ytre høyre-partier i Europa gikk fram, fikk denne gruppa totalt sett flere plasser i parlamentet enn tidligere, fordi seieren i ­enkelte land, som Italia og Ungarn, var såpass stor. Sosial­demokratene og sentrum-høyre mistet sitt flertall i parlamentet. De må søke nye konstellasjoner – som de liberale og de grønne partiene. Det er en god ting, i ­demokratiets ånd. Matteo Salvini er leder for Lega, et ytrehøyre-parti som har vokst på vei til makten i Italia, og ble klar vinner i EU-valget. Nå er han innenriksminister og visestatsminister, men det er ingen som tviler på hans drøm om å være øverste sjef.

Han har kjørt en kompromissløs, fremmedfiendtlig anti -immigrasjonslinje hele tiden. I EU-parlamentet drømmer han om å samle alle ytre høyre-partier i en blokk og starte en «ny, ­europeisk vår». Hans gode samarbeidspartner Marine Le Pen i Frankrike, slo president ­Emmanuel Macrons parti. Fidesz i Ungarn gjorde rent bord. I Polen, hvor det regjerende Lov og Rettferdighetspartiet (PiS) fikk 45 prosent av stemmene i EU-valget, sa Jaroslaw Kaczynskia før valget at han ville forsvare kristne verdier i EU-parlamentet.

Jomfru Maria

«Det er fint å våkne hver dag til meldingene fra prester, munker og nonner som sier: Jeg takker deg, for med handlingene dine viser du en tro som vi er stolte av.»

Dette er en av mange uttalelser fra Matteo Salvini hvor han dytter religion foran seg. Religionen blir tatt som gissel i hans og ­andre på ytre høyre sin utrettelige kamp mot innvandring og ­annerledeshet, og islam i særdeles­het. Det toppet seg for mange da Salvini på et møte kysset korset på rosenkransen og sa at han la livet i hendene til jomfru Marias plettfrie hjerte, som han var sikker på ville bringe ham til seier.

Samtidig har Salvini et noe ­anstrengt forholdt til pave Frans, og den følelsen er ganske sikkert gjensidig. På langfredagsmessen snakket paven om migrantbarn som kommer til lukkede dører på grunn av «politiske kalkuleringer». Den katolske kirka har flere ganger reagert på Salvinis «kyniske utnyttelse av tro» og vil ikke ha det på seg at politikerne bruker dem så skamløst i en politisk kamp.

Kardinal Angelo Bagnasco, erkebiskopen av Genova, er en av dem:

«Å påberope Gud for seg selv er alltid veldig farlig, ingen kan tilpasse seg kristne verdier». Tidligere leder av Det Lutherske Verdensforbund, Christian Krause, har kalt bruken av religiøse symboler på ytre høyre for «perverst».

LES OGSÅ: Ny, «glatt» wonderboy skal kapre franske katolikker

Ikke spesielt religiøse

Til tross for aggressiv bruk av religiøse tema og språkbruk, viser meningsmålinger at velgerne ikke er spesielt religiøse. Tvert i mot, jo mer aktiv i kirka, jo mindre­ sannsynlig at du stemmer på ytre-høyrepartier.

Professor og forfatter Olivier Roy mener at høyrepopulistiske partier utnytter at den katolske kirka har mistet mye av sin troverdighet, og fremmer sin egen versjon av kristendom. I et mer sekularisert samfunn, spiller ­religion stadig mindre rolle. Høyrepopulistene bruker religiøse symboler for å nå politiske mål, samtidig som de forkaster kristne kjerneverdier, skriver Roy, som mener den kristne identiteten populistene forsvarer har lite å gjøre med kristendom.

De gjør kristendom om til et sett med stammesymboler; dette er hvem vi er, skriver han.

På et bilde med Comosjøen i bakgrunnen, skrev Salvini: – Jeg passer på at det ikke er små eller store skip i horisonten, for når Lega styrer kommer man bare inn i Italia dersom man har tillatelse til det.

Det er viktig, både for etablerte kristendemokratiske partier, for kirka og for kristne ikke å ­akseptere at ytre høyre kamuflerer fremmedfiendtlighet med religiøs retorikk.

Matteo Salvini vil beskytte og forsvare Italia, sier han. Men i en salig blanding av patriotisme, kors og rosenkranser er det flere som har glemt fortellingen om den barmhjertige samaritan.