Denne våren skal Stortinget diskutere norsk tros- og livssynspolitikk. Grunnlaget er tros- og livssynsmeldingen som minister på feltet, Kjell Ingolf Ropstad, la frem i sommer. Han har også lagt fram flere forslag som omhandler finansiering av Tros- og livssyns-Norge.

Kontroversielle enkeltsaker

Spørsmål om tro og grenser for tro kommer sjelden opp som et generelt tema, men dukker derimot opp i forbindelse med kontroversielle enkeltsaker, og ofte i opphetede debatter.

Fire av de ferskeste eksemp­lene er spørsmål om konverteringsterapi, statsstøtte til Jehovas vitner, håndhilsing og forbud mot hodeplagg. Dette er debatter­ som skaper sterke følelser på flere­ hold.

Ofte blir politikerne våre bedt om å svare på enkeltsaker som: «Er det greit å la være å håndhilse­ på kronprinsen?», «Hva med forbud mot ansiktsdekkende plagg på skole og jobb?»

LES OGSÅ: Godt Ropstad-håndtverk for folkekirken

Dette er kontroversielle spørsmål. For de aller fleste er det lett å miste av syne at slike enkeltsaker er plassert i en overordnet og prinsipiell ramme som kan summeres opp i samfunnets ­aksept for religiøs praksis. I hvor stor grad er vil villig til å regulere slike­ praksiser? Hvilket samfunn ønsker vi å være? På dette feltet har partiene ulike meninger.

Krevende avveininger

Ofte får ikke politikerne anledning til å forklare hvorfor de lander på sine standpunkter. De får heller ikke forklart hvilke krevende­ ­avveiningen som ligger bak. I korte nyhetssaker er det ikke plass til det.

Derfor har vi invitert alle parti­lederne for stortingspartiene, til å skrive om hva de er mest opptatt av innenfor tros- og livssynspolitikken. Dermed har de stor mulighet til å skrive om akkurat det de selv har lyst til.

I dag starter vi med stats­minister og Høyre-leder Erna Solbergs innlegg. Deretter fortsetter vi kronikkserien hver mandag og torsdag fremover.

I Vårt Land synes vi det er flott at de aller fleste av partilederne har svart oss med entusiasme. De ønsker å fortelle Vårt Lands lesere­ om sitt partis tros- og livssynspolitikk. Kun en partileder har foreløpig ikke ønsket å prioritere det. Det er Rødts Bjørnar Moxnes. Vi håper at også han vil skrive om Rødts tros- og livssynspolitikk. Vi mener det er av stor interesse for våre lesere.

Historisk viktig

Spørsmål om tros- og livssynspolitikk er ikke bare viktig for samfunnet ­akkurat nå. Dersom vi ser bakover i historien har praktisering av livssynspolitikk hatt store konsekvenser for samfunns­utviklingen. For eksempel forlot en rekke religiøse grupper landet og dro til USA fordi ­religions- og ytringsfriheten var begrenset, og de opplevde religiøs undertrykkelse. Dette gjelder særlig den første migrasjonsbølgen på 1800-tallet. Konvertikkelplakaten­ som ble opphevet i 1842 forbød lekfolk å forkynne og holde religiøse forsamlinger. Derfor var utvandringen fra lekmannsbevegelsen og frikirkeligheten relativt stor. Religionsfriheten lokket minoriteter som haugianere og ­kvekere til USA.

I store deler av verden er nå ­religion kontra likestilling et stort tema. Det gjelder særlig i spørsmålet om den muslimske minoritet i Europa. Hva våre politikere mener om disse spørsmålene vil ha stor betydning både i dag og i tiårene som kommer.

Religionsdebatt er viktig.

Viktig debatt

Vi vet at Vårt Lands lesere er opptatt av disse spørsmålene, og håper derfor mange av dere vil delta i debatten på ulike måter. Riktig god lesning.

 

LES OGSÅ: Slik blir den nye regjeringens trospolitikk

LES OGSÅ: Kirken nummer én i ordning for trosstøtte

LES OGSÅ: «Folkekirken» som nasjonens religiøse infrastruktur? Nei takk!