Godt, men sent
Det har dessverre vært viktigere å beskytte omdømmet til kirken og ikke såre følelsene til de som mente de gjorde sitt beste, enn å gi oppreisning til de som ble rammet.
Den 80 år gamle tateren Johan Karlsen fra Gjøvik lytter til kommunalminister Jan Tore Sanner etter at rapporten fra Tater- og romaniutvalget ble lagt fram mandag.
Heiko Junge/NTB scanpix
Da journalist Bjørn Westlie i 1986 skrev kritiske artikler om Norsk misjon blant hjemløse, skrev Vårt Land om løgnaktige beskyldninger mot en kristen organisasjon. Denne forsvarsmekanismen holdt lenge stand i kirken. Først i år 2000 ba Kirkemøtet om unnskyldning, og det tok altså ytterligere 15 år før arvtakerne til hjemløsemisjonen kom med sin unnskyldning.
Samfunnets menneskesyn
Det var ikke kirken eller hjemløsemisjonen som gikk i bresjen for tvangspolitikken mot taterne. Det var samfunnets generelle syn på de reisende som slo gjennom. Ledende vitenskapsfolk og radikale politikere var med på å fremme et menneskesyn som man skulle tro var forbeholdt helt andre ideologier. Ja, selv etter at krigen burde ha gjort slikt umulig, satte samfunnet inn en kampanje for å sterilisere folk som man mente ikke burde få formere seg.
Bestill abonnement her
KJØP
