Gal manns verk?

Psykiatri har så langt ikke vært noe åpent tema i saken mot terrortiltalte Philip Manshaus, slik det var i saken mot Anders Behring Breivik. Der var det så mye uro om han var tilregnelig at det ble lagt fram to ulike sakkyndig-erklæringer.

I likhet med Breivik ønsker Manshaus å bli dømt som tilregnelig. Å bli dømt til psykisk helsevern, vil han for all del unngå. De psykiatrisk sakkyndig har konkludert med at han ikke har noen former for personlighetsforstyrrelse. Men det er dommerne som avgjør om han er strafferettslig tilregnelig. Og under spørsmålene fra forsvarerne kunne man ane at de borrer etter bevis for at Manshaus ikke var ved sine fulle fem da han handlet som han gjorde.

Formbar

Manshaus sa i retten at han var tilfreds med psykiaternes hovedkonklusjon. Men han var ikke like fornøyd med at de sa han framsto som ureflektert og lite gjennomtenkt, og at han har et svakt selv og er formbar.

LES OGSÅ: Mener Manshaus trenger nazismen for å legitimere voldsbruk

Den unge mannen framstår som svært selvsikker og bestemt i retten. Tanken at han skulle ta feil, har ikke streifet ham. Men det er påfallende hvor lett og raskt han har latt seg overbevise av ensidig nett-propaganda. Da han leste massemorderen Brenton Tarrants manifest, opplevde han at han var kalt til øyeblikkelig handling, og satte i gang aksjonen bare åtte dager senere med minimal planlegging - noe som resulterte i at han ikke lyktes med sitt forsett om å drepe flest mulig.

Rystende

Noe av det som ble svært synlig i retten, er hvor vanskelig Manshaus har for å forme sine egne følelser i ord. Han snakker nesten utelukkende generelt om følelser. Særlig rystende var det å lytte til hans fullstendig fraværende empati med ofrene. Da han ble spurt om hvorfor søsteren måtte drepes bare fordi hun hadde blitt hentet hit til landet, svarte han at fremmede raser som invaderer hans land må utryddes. Til spørsmål om foreldrenes sorg over at hun ble drept, svarte han bare at det var til deres eget beste.

Ishan Rafiq, som overmannet Manshaus i moskéen, forklarte fredag om frykten han har følt etter terrorangrepet, som blant annet førte til at han går i moskéen mye sjeldnere. Da Manshaus ble spurt om dette, svarte han at han ikke har noen sympati med ikke-hvite som prøver å kolonisere hans land.

Vrangforestilling

Det er altså sider ved Manshaus personlighet som kan bidra til å forklare handlingene hans. Likevel er det ikke til å komme fra at den forestillingsverden han har etablert, var den viktigste drivkraften. Det kunne være fristende å si at han lider av vrangforestillinger. Men det er ikke vrangforestillinger i psykiatrisk forstand.

Det er nemlig mange som har de oppfatningene Manshaus gir uttrykk for. Om ikke så mange slutter seg til hele pakken, er teorien om at Europa er utsatt for en planmessig utskifting av den hvite befolkningen ganske utbredt. Du skal ikke være lenge på internett for å støte på den. Enda flere mener vi står overfor en kulturkrig som bare kan løses ved at islam ikke er til stede i Europa.

De færreste av de som mener det, vil ty til slike handlinger som Manshaus og Breivik. At så få andre vil handle ut fra meningene sine, var en viktig grunn til at Manshaus mente han måtte gjøre det.

Farlig

Derfor er dette tankegodset farlig. Vi vet ikke hvor mange formbare personer med svak refleksjonsevne som kan komme til å oppleve at de må gjøre noe drastisk for å redde det hvite Europa.

Rettssaken skal pågå helt til 26. mai. Utfallet er ikke så spennende. Men det vi trenger å gi mer oppmerksomhet, er hvordan dette tankegodset skal møtes og motvirkes.

LES OGSÅ:

• Overlevde moskéterroren på New Zealand – nekter å gi etter for frykten

• Manshaus fornekter Holocaust

• Erling Rimehaug: Forvrengt kristendom hos Manshaus

---

Fakta:

---