I Vårt Lands ferske Norstat-måling for april går Høyre kraftig fram med 3,5 prosentpoeng. I mars gikk Erna Solbergs parti fram 2,2 prosentpoeng. Regjeringens største parti har dermed gått fram hele 5,7 prosentpoeng på to måneder. Partiet gjør sin beste måling på svært lenge.

Flere av partiene ligger ­omtrent på samme nivå som i mars, men Ap går tilbake 2,1 prosentpoeng og ender på 24,6. Frp fortsetter å falle i april og går tilbake med 1,3 prosent­poeng og endre på 11,4. Senter­partiet går derimot fram fra mars med 1,0 prosentpoeng og får solide 15,6 prosent.

LES MER OM GALLUPEN: Høyre bykser til topps i krisetiden

Krisetillegg

Det er ingen tvil om at Høyres kraftige hopp den siste måneden handler om at velgerne flokker seg rundt styringspartiet i krisetid. Både statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie har framstått med trygghet og handlekraft disse ukene. Men de har også vist fram at regjeringen har stått i en rekke vanskelige avgjørelser, med mye usikkerhet om framtiden.

Et slikt eksempel var Solberg som fikk spørsmål om hun var helt sikker på at ­åpning av barne­hager og skolen for de minste barna, ikke gir økt smittespredning. Til det svarte hun at det ikke er mulig å være helt sikker, men at regjeringens avgjørelser er basert på de mest kvalifiserte rådene som er tilgjengelig. Slik åpen og ærlig kommunikasjon skaper tillit. I befolkningen er det derfor mange som mener regjeringen­ har opptrådt nettopp tillitvekk­ende.

Men ingen som følger politikk tett bør være overrasket over at det største regjeringspartiet går fram i krise. Vel og merke hvis de håndterer krisen rimelig godt. Det samme skjedde i forbindelse med finans­krisen i 2008. Den gangen fikk ­regjeringen Stoltenberg et kraftig oppsving under og etter krisen. Før dette hadde de lenge slitt på målingene.

Lenge til valget

Nå er det imidlertid nesten halvannet år til neste stortingsvalg, og det er usikkert om korona-­effekten holder seg fram til høsten 2021. I mellomtiden skal både regjeringens håndtering og ikke minst regjering­ens ­beredskapsstrategi evalueres. Alt tyder på at kriseberedskapen vil få betydelig hardere medfart enn selv håndteringen da krisen inntraff. Det kan gi et visst frafall av velgere. ­Særlig fordi de rødgrønne partiene kom med flere forslag om å styrke beredskapen det siste året.

Som Vårt Land har skrevet på nyhetsplass kom særlig Sp med flere av de konkrete forslagene. Dette kan de rødgrønne tjene på, og særlig Sp.

Små endringer

Når det gjelder­ flere av de mindre partiene er endringene i denne­ målingen små. Største bevegelser er det for SV, som går tilbake med 1,0 prosentpoeng til 6,6. Både SV, MDG og Rødt har krevende tider når de skal fremme alternative politikk i et kriserammet land der det meste­ handler om krisepakker og smittebegrensning.

MDG står nærmest på stedet hvil med en marginal framgang på 0,1 til 3,9. Rødt går tilbake 0,4 til 3,7.

De små i regjering sliter

Det er heller ingen store endringer for de to små regjeringspartiene KrF og Venstre. Begge sliter fortsatt under sperregrensen. Det har de gjort lenge, selv om begge nylig hadde en måling der de så vidt krøp over sperre-grensen.

Venstre går riktignok fram 1,0 prosentpoeng fra mars, og ender opp på 3,3. Men partiet hadde en uvanlig lav måling i mars. KrF går fram 0,1 prosentpoeng siden mars, og ender opp på 3,2. Partiet har ligget i ­nedre halvdel av 3-tallet på flere målinger. Begge de to har svært lave mobilseringstall, som ikke er endret under koronakrisen.