Noe av det mest vemodige vi journalister gjør er å dekke avgangen til markante politiske ledere. Det er vemodig fordi en epoke er over. Vi har fulgt politikerne på nært hold, sett dem kjempe for det samfunnet og de verdiene de selv tror så sterkt på. Vi har sett dem i kamper, forhandlinger og kompromisser. Og fått et innblikk i hvor mye arbeid de legger ned i jobben for demokratiet, med alt det innebærer av seiere og tap, gleder og forsakelse. Og ikke minst hvor nådeløs politikken tross alt er på toppene.

Demokratiets frontkjemper

Lørdag takket en slik markant politisk leder for seg. Trine Skei Grande har vært en av vår tids frontsoldater for demokratiet. Hun satt ti år som Venstre-leder, men kom inn som fast møtende vara på Stortinget allerede i 2001. Som politiker har hun vært med å forme det norske samfunnet og det offentlige ordskiftet. Hun har kunnet feire flere viktige seiere, men hun har også stått i mange tøffe stormer.

Mange kamper

Hvilke politiske saker og kamper vil hun bli husket for? Det er mange sider ved Grandes politiske liv som kunne vær trukket fram. Hun vil bli husket for sin kamp for å skjerme Lofoten, Vesterålen og Senja fra petroleumsvirksomhet. Hun hadde en rekke politiske seiere som bidro til klimakutt. Noen av dem er markante budsjettøkninger for jernbane og norsk elbilpolitikk. Hun vil også bli husket for en utrettelig kamp for asylbarn.

LES OGSÅ: Grande advarte mot «sterke krefter» i asyl og ruspolitikk

Som kulturminister maktet hun å fornye det kulturpolitiske oppdraget. Under hennes ledelse ble kulturens rolle som en kraft i demokratiet løftet fram. Hun var opptatt av hvor viktig kulturen er i et samfunn som vil holde ytringsfriheten høyt.

Parti over sperregrensen

Likevel er det kanskje aller mest hennes formidable innsats som partileder for Venstre som vil bli husket. Da Grande tok over som leder i 2010 hadde Venstre igjen falt under sperregrensen høsten før. Hennes første jobb var å gjenreise partiet etter Lars Sponheims avgang.

Ikke minst var hun den første Venstre-leder i nyere tid som maktet å holde partiet sitt over sperregrensen gjennom sin periode. Det er ingen liten bragd. På landsmøtet pekte Venstres studentorganisasjon på at partiet har hatt et gjennomsnitt på over fem prosent i de fem valgene under Grandes ledelse – til sammen to stortingsvalg og tre kommunevalg. I Grandes tid har Venstre derfor vært et stortingsparti å regne med. Derfor hadde partiet også mulighet til å gå inn i regjering.

Kompromissets forkjemper

Trine Skei Grande vil bli husket som den Venstre-lederen som førte sitt parti inn i regjeringssamarbeid med Frp. Både i samtid og ettertid var denne avgjørelsen kontroversiell i eget parti. Men den viser samtidig fram et av de mest bærende trekkene ved Grandes politiske prosjekt: Hun var aldri redd for å gå i nærkamp for å få gjennomslag. Og hun var opptatt av at dersom man skal få gjennomslag må man være villig til å samarbeide, også med de som står langt unna politisk. Hun har vært opptatt av at dette er en viktig del av demokratiet.

Når Trine Skei Grande har takket for seg som Venstre-leder, mister Norge også en svært dyktig debattant. Grande var aldri redd for å utfordre eller gå i nærkamp for verdier hun står for.

Hennes avskjed

Gitt Grandes formidable innsats for partiet, fortjente hun ikke den utgangen hun fikk både som minister og Venstre-leder.

Når det er sagt, viste det store antallet takketaler på Venstres landsmøte at hun også var en verdsatt leder som organisasjonen satt høyt. Når støvet har lagt seg er det Grandes formidable innsats for både demokrati og sitt eget parti som vil bli husket.

Dessuten er det lite som tyder på at det er siste gangen vi hører fra Grande i norsk samfunnsliv.

LES OGSÅ:

Berit Aalborg: Guri Melby har sagt ja til en av de tøffeste jobbene i norsk politikk

Venstre feier ut «kristne og humanistiske tradisjoner» fra program

Venstre vraket dødshjelp. Men var nær å vedta fri abort til uke 18