Hun er ikke så synlig verken i rettsalen eller i mediene, 17-åringen som ble Manshaus-sakens hardest rammede. Men onsdag fikk vi noen glimt av henne. Den stillferdige jenta som likte seg sammen med familien og var glad i storebroren som hun vokste opp sammen med. Men plutselig forandret han seg, ble sint, kom med hatefulle uttalelser om ikke-hvite og skremte henne. Til sist rettet han geværmunningen mot ansiktet hennes - og et liv var blåst ut.
Forvandlingen
Denne forvandlingen, som med stemorens ord tok fra dem den gamle Philip og erstattet ham med en ny, er mysteriet som preget onsdagens avhør i retten.
– Det er beintøft, familien er lagt i grus. Jeg er kjempeglad i Philip, i den han alltid har vært, før han mistet seg selv. Det er en sorg å ha mistet gode Philip, vi har mistet to barn, sa Johannes mor og Philips stemor.
– Dette er en virkelighet ingen egentlig kan fatte, sa Philip Manshaus far. Han ga uttrykk for at det mer var meningene til sønnen som var forandret, ikke så mye personligheten.
Glad i hverandre
I debatten og rettssaken mot Anders Behring Breivik var en vanskelig barndom og dårlig oppfølging fra barnevern framme som mulig forklaring på hva som skjedde med ham. I denne saken er ikke vanskelig barndom en forklaring, om man skal tro foreldrene. De beskriver begge en god barndom med søsken som var glad i hverandre. At Philip mistet sin mor i tidlig alder, så ifølge stemoren ikke ut til å ha preget ham. Hun beskrev ham som stille, omtenksom og litt sart helt uten aggressive tendenser.
LES OGSÅ: Johannes mor i rettssaken mot Manshaus: «Jeg har mistet to barn»
Faren syntes han engasjerte seg lite med å ha meninger før han kom i videregående skole. Da begynte Philip å uttrykke meninger som førte til diskusjoner, særlig med brødre og venner. Men det var først etter videregående og det året han gikk på folkehøgskole at den store forandringen skjedde og han begynte å gi uttrykk for meninger som brakte ham i konflikt med omgivelsene. Stemoren opplevde at han var stadig sint, og mente at han ikke hadde det godt.
Motsetning
Det var også på folkehøgskolen han fant en gudstro og begynte i den læstadianske menigheten. Ingen av foreldrene hadde noe religiøst engasjement, men stemoren syntes det kunne være bra at han fikk disse impulsene. Det kunne være en motsetning til de meningene han hadde, mente hun. Men det virker ikke som de meningene han allerede hadde dannet seg ble påvirket verken av familie, venner eller menighet.
Så hva var det som skjedde? Det var ikke noe miljø som påvirket ham, heller ikke noen ytre hendelser som lar seg påvise. Det er vanskelig å peke på noe annet enn meningene han hentet fra nettet, og som han var lite mottakelig for korreksjoner på fra virkelige mennesker.
Delte rom
Men hvordan kan meninger du henter på et upersonlig nett få deg til å gjøre noe så ekstremt som å skyte din egen søster? Fra vitnene er det ikke kommet fram noe om at han hadde et problematisk forhold til henne i oppveksten. De var de to minste i familien, og de delte en stund rom.
Det var først det siste året før drapet at Manshaus spurte sin far hvordan han kunne ha latt ham dele rom med en farget person. Idéen om at Johanne var en fare for familien og at hun representerte farlige inntrengere i folket han tilhørte, synes mer å ha vært en frukt av hans nye meninger enn av at han opplevde det så ille i barndommen.
Et kall
Et vendepunkt kan likevel anes da han leste manifestet fra Brenton Tarant, som utførte en massakre i en moské på New Zealand. Begge foreldrene beskriver at han ble mer rolig. Faren trodde at fasen med ytterliggående meninger var i ferd med å gli over. Selv har han sagt at Tarant hadde gitt ham et kall. Det kan virke som han tok til seg dette kallet og dermed opplevde at han hadde fått en plan og hensikt for livet.
Hvordan han kunne ta til seg et slikt kall, er likevel vanskelig å forstå. Kanskje kan eksperter på radikalisering og psykiatere bidra. Deres forklaring kommer om en stund.
LES OGSÅ: Ekstremismeforsker mener Manshaus trenger nazismen for å legitimere voldsbruk for seg selv og andre
LES OGSÅ: Erling Rimehaug: Gal manns verk?
LES OGSÅ: Manshaus snakket om kristen tro og deltagelse i læstadiansk menighet: omtaler det som «forfriskede»
